Julegavekjøpesesongvenndiagram

Desembers kvaler i et venn-diagram:





Kommentarer

  1. Anonym7/12/09 16:32

    Hm - hvorfor har de alt, slektningene dine som du tilbringer mye tid sammen med..? ;)

    SvarSlett
  2. Anders8/12/09 13:55

    Jeg er litt betenkt med at du utvikler dette til en vitenskap. Tvertimot er det en kunst. Diagrammet har noen svakheter, mulig det bare taler til din fordel men dog, Har "Folk jeg er glad i" ikke alt? Tror du ikke familien din har store forventninge?. Hvis du derimot lager en diamant jamfør didaktisk relasjonstenkning der du har tilgang til alle punktene samtidig, ergo en helhetstenkning tror jeg du nærmer deg.

    SvarSlett
  3. Prinsesse Lea8/12/09 15:55

    Si det, mannunderveis, men sånn er det nå i alle fall :p

    Anders, du har selvfølgelig rett i at det er en kunst, men jeg vil likevel forsvare selve innholdet av diagrammet.

    Familien min har ikke de samme store forventningene som andre. Det er tross alt dem som har fått alle skeive, hjemmesnekrede saker opp gjennom tidene.

    Legg merke til at jeg ikke skriver "folk jeg er glad i", slik du siterer meg, (jeg er glad i alle jeg kjøper julegave til), men "folk jeg er veldig glad i". Og ja, de jeg er mest glad i er som oftest ikke-materialister som følgelig kun eier det nødvendigste.

    SvarSlett
  4. Anders9/12/09 12:45

    Haha. busted. Men; en ting: den badeanda, den er vi veeeldig glade i, faktisk så glade i at, i alle fall jeg, lurte på hvor man får tak i den slags? Dette er ren kudos til deg Lea. Uansett hvilken kategori jeg ramler inn under i diagrammet. Jeg kunne rett og slett tenkte meg å gi andre en "singing duck".. Bryter jeg en gaveregel nå?

    SvarSlett
  5. Prinsesse Lea9/12/09 12:54

    Tjihi:)

    Anda er i sin tid kjøpt på TeknikMagasinet, men jeg tror de har noe lignende nå på den-butikken-som-pleide-å-hete-Saape (Byporten, Oslo City). Lykke til! :D

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Den store posten om å reise med tog i Europa

Bilde
Togsuss Jeg har akkurat reist fra Oslo til London med tog (for andre gang), og postet ganske mye fra reisen på Snapstory. Flere har sendt meg svar og sagt at de blir inspirerte og får lyst til å ta tog. Men et vanlig spørsmål er også «tog til London/Berlin/Paris/Roma, går det an da?» Ja, det går an. Men det tar mer tid enn å fly, det gjør det. Først, her er mine argumenter for å ta toget: Det er mye mer miljøvennlig. Dette er viktig. Vi bør fly mindre om barnebarna våre skal overta en jordklode det går an å leve på. Du vet det. Du synes kanskje jeg moraliserer, men til trøst må jeg innrømme at jeg ennå flyr alt for mye selv. Jeg mener miljøtiltak bør oppmuntres med «alle monner drar», ikke «alt eller ingenting». Jeg liker å besøke steder og er dessuten ikke det eneste medlemmet med feriestemmerett i min husholdning. Det er ikke utslippsfritt å ta tog! Men det er mye bedre enn å fly. Det er ikke realistisk til å få alle nordmenn til å bli hjemme og spise rotgrønnsaker hel...
Les mer

Illusjoner om familielivet — en oppfølgingspost

Bilde
Jeg har vært mamma i sju uker nå. I sommer skrev jeg  dette  om gode og dårlige forventinger og råd. I dag er det på tide å komme med en oppdatering.  Kort oppsummert: å få barn har så langt vært omtrent akkurat som jeg ventet.  De som sa jeg trodde feil, tok feil.  Jeg forstår fortsatt behovet for å dele og gi råd, og at andre ikke har den samme opplevelsen som jeg har hatt.  Men foreløpig er det veldig koselig med en baby, selv for meg som ikke egentlig liker babyer. Det blir masse kos og fokus på mini-meg, trilleturer og barselgruppe og amming, men det har også blitt brettspill og voksenkafé og lang togtur og middagsbesøk. Og soving.  Det betyr ikke at det er ren idyll, for det har blitt rot og kaos og bæsj og minst tre planter har dødd, men dette er også omtrent som forventet. Å føde var vondt, men kult. Jeg fikk, i motsetning til hva mange mente, ordentlig lyst på minisjampanjen jeg hadde med meg i fødebagen til etter fødsel. Jeg klart...
Les mer

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Jeg vet hvilke kjendiser Marianne Aulie navnga og anklaget for voldtektsforsøk på P3. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det. Hva som egentlig skjedde den gangen for 14 år siden, får jeg aldri vite. Det vet bare de involverte. Det er ikke det at jeg anklager Marianne Aulie for å lyve. Det er bare det at jeg får litt vondt i magen av måten ting skjer på her. Jeg ser at en del bloggere hyller Aulie for at hun sier fra. Voldtektsforsøk er grusomt. Men vår kvinnekamp og kvinnesolidaritet skal ikke gå ut over rettssikkerhet! Vi setter ikke folk i gapestokk, vi fotokopierer ikke bilder av pedofile og henger opp advarsler i nabolaget! Uansett! Hallo! Heller skyldige fri enn uskyldige dømt! Aulie skulle ha anmeldt voltektsforsøket innen foreldelsesfristen. Nå er det for sent for henne. Jeg kan forstå at hun er bitter for det, men det hjelper ikke. Det eneste hun oppnår nå er å spre sladder og ondsinnede rykter. For hundrevis av andre jenter er det derimot ikke for sent! Jeg vil opp...
Les mer