Meningen med livet

I går satt jeg og zappet mellom kanalene på TV'en. Jeg vet ikke om det har noe å gjøre med en deprimerende nedsatt pulefrekvens for undertegnede å gjøre, men jeg syntes lista over programmer på de forskjellige kanalene var ganske suspekt (med andre ord, du må nok omstille hjernen din til koffert-modus før det er morsomt): HARDtalk Snooker: Welsh Open Super Sucker Lucky i knipa Blue Streak Dirty Sanchez Kjempekonstruksjoner :D

Jepp. Siden jeg egentlig begynte en gang i tiden med å blogge ganske personlig, skylder jeg mine faste lesere denne posten. Den attende oktober skulle mannemumsen og jeg gifte oss, tenkte vi. Vi hadde så smått begynt å planlegge, snakke om lokaler, skrive gjesteliste og sånn. Så, på nyåret, fant vi ut at det kanskje ikke var noen god idé likevel. Av og til går ikke ting helt som man har tenkt, rett og slett. Hvorfor det gikk som det gikk, kan dere bare spekulere i, det er sikkert en mye bedre historie i noens hode. Den involverer noen bøker i hylla på boden, en langweekendtur som gikk litt skeivt, ei søt blondine, dårlig timing og et par vinduskonvolutter. Så nå befinner jeg meg ikke lenger i livsfasen ”hmm, skal jeg ta p-pillene mine denne måneden, mon tro”, men i livsfasen ”Fjordland eller nudler?” Det er selvfølgelig tøft, men ettersom vi to fremdeles er særs vel forlikt, er det tøffeste svigerfamilie og venner som savnes, og enda verre: velmenende råd og ikke etters...

Måten vi hører på musikk på forandrer seg med årene. Noen er forresten ikke særlig interessert i musikk i det hele tatt, men det er jeg. Jeg lager ikke musikk selv, som en del av mine venner ( denne bra dama for eksempel), men siden jeg skriver en del, har teksten alltid vært en veldig viktig del av musikkopplevelsen for meg. Som de fleste andre, begynte jeg for alvor å høre på populærmusikk i forkant av tenårene en gang. Da handlet alt om følelser. Musikken var der for å forstå og forsterke alle redslene, forelskelsene, kjærlighetssorgene. Jeg samlet på topp 20-listene og kjøpte bare singler, aldri album. Senere blir musikken en måte å definere seg selv på. Gud nåde deg om du skulle finne på å like musikk som ikke passer inn i stilen til deg og gjengen din. Plutselig er det flaut å høre på topp 20-låtene. Jeg hører fortsatt mye på musikk, selv om det ofte er i bakgrunnen. Ja, for det er lenge siden jeg la meg ned, lukket øynene, og bare hørte på musikken. Og det er i alle fall lenge ...

Jeg har ei dagbok som jeg skriver i en tre-fire ganger i året. Mange fler interessante minner kommer det ut fra notatboka som jeg alltid har med meg. Der er telefonkludder, notater fra teaterprøver, manusideer, handlelister, hva-jeg-må-huske-å-pakke-til-ferien-lister og mye mer. Jeg kjøper aldri notatbøker med linjer. Jeg kan ikke notere i rette linjer, og det å tegne innimellom teksten er faktisk min måte å konsentrere meg på. Denne siden er fra da jeg gikk på skolen og vi satte opp 04:40 psykose i regi av Tony Totino. Han ga kommentarer både på engelsk og norsk, og ville åpenbart ha "more violence". Dette er fra et seminar om differensiert undervisning fra da jeg jobbet på en ungdomsskole. Foreleseren var ekstremt kjedelig, selv om han visstnok var vokalist i et metal-band... Her er notater om hvilke rekvisitter jeg trenger å skaffe til barna jeg underviser i teater. På motstående side... Vel, det ser jo egentlig bare sykt ut. Men "fangetårnet" er relatert til ...

Skuespillerstudenter har minst to fag som handler om det å snakke: stemmeteknikk og tekstarbeid. Stemmeteknikk er vel nokså selvforklarende. Tekstarbeid handler om hvordan man skal lese en tekst for å formidle meningen bak den best mulig, helt konkret om hvordan man skal bruke pauser, hvilket ord i setningen som det er viktigst å legge trykk på, og så videre. Mange andre yrkesgrupper burde fått opplæring i dette. Lærere, prester, foredragsholdere. Men de som i alle fall burde blitt tvangskurset, men som likevel får lov til å irritere øret mitt opptil flere ganger om dagen, det er reportere og nyhetsopplesere. Nyhetsoppleseren vil nok gjerne få frem at det hun sier er viktig . Så viktig, faktisk, at hvert eneste ord må fremheves like mye... Ja, og så må hun bare legge enda litt mer vekt på det neste igjen. Man kan begynne å lure på om nyhetsoppleseren egentlig forstår hva det er hun sitter og sier. Og på hvem det er som har fortalt henne at det er sånn man må snakke når man skal være ...

(Eller: så lenge det går bra med meg...) NRK melder at passasjerer ikke skrur av mobiltelefonen om bord i fly . Én uttaler blant annet "hvis den instrumenteringen i et fly ikke tåler å ha en mobiltelefon, hadde jeg vært veldig skeptisk til å fly." (sic!) Sannheten er at verken eksperter eller menigmann vet nok om hvordan stråling fra mobiltelefoner påvirker instrumenter i f.eks. fly, men jeg for min del gidder ikke å gjøre opprør når andre tar forholdsregler for meg. Så kan også en flyver fortelle om at "mobilen har slått ut blant annet på brannvarslingsanlegg ombord, og man har måttet behandle det som en nødsituasjon og lande med en gang. Etterpå har det vist seg at det har vært mobiler i bagasjen i lasterommet, og disse har slått ut på sensorene som varsler om brann i bagasjerommet." Forleden dag sto jeg og ventet på grønn mann i krysset ved siden av Aleksander Kiellands plass mot Sannerbrua. Dette området av byen (vel, alle områder av byen, egentlig) er ikke særl...

Ok, overskriften er bare tull, men jeg tenkte jeg fikk prøve å være litt morsom, når Lars Mjøen (aka Gaus Dal) har bestemt seg for å være sutrete i stedet . Det er litt uklart hva han egentlig prøver å si. Mener han for eksempel at menneskapte klimaendringer ikke er reelle, eller at det bare ikke er noe å gjøre ved? Og er det egentlig Ole Mathismoen eller politikerne han angriper? Her blir han visst ikke helt enig med seg selv. © Lise Myhre / Distr. iblis@nemi.no Det virker som han har inntatt en ganske uoriginal, om enn folkelig holdning: jeg vil ikke at tiltak for å redde miljøet skal berøre meg. Så får han lov til å si det på en hel avisside fordi han er kjendis. "Det norske samfunnet er faktisk gjennom de siste 100 år bokstavelig talt bygget på at vi har ren, billig og fornybar elektrisk kraft til oppvarming av våre hjem - og at vi kan kjøre bil mellom hjem og arbeidsplasser, skoler, sykehus og barnas aktiviteter." Jeg visste ikke at samfunnet var så bygget opp rundt at v...