Audition

(Dagens lydspor: Brúðarbandið – Meira!)

– OK, værsågod. Vis oss hva du har.

– Takk.

Lille, sjenerte, sosialistiske, kan-ikke-alle-bare-være-venner-Lea har valgt seg et yrke der spisse albuer er en nødvendighet, og konkurranse ikke bare er et ord, en mulighet, men noe man er nødt til å forholde seg til hver dag.

– Takk skal du ha. Vi ringer deg i slutten av neste uke hvis det blir noe.

Noen av vennene mine har klart seg veldig bra. De har mye spissere albuer enn meg og er veldig flinke til å vise hva de har.

– Neimen heeeeeeei! Så koselig å se deg! Hvordan går det? Hva gjør du? Nei, kødder du? Fikk du den rollen? Joda – jo, jeg var på audition der jeg også.

Hver dag. Hver dag er en kamp. Hver dag må jeg vise hva jeg har. Vise at jeg er best. Er jeg best? Nei. Jeg er nok ikke det. Men jeg er faen meg bra. Synd for dem som ikke ser det.

– [Brev: Lånekassen] bekrefter at du har utsatt betaling på studielån med forfall...

– Hei, mitt navn er Lea Hiorth. Ja, jeg lurte på den servitørjobben?

Jeg. En skuespiller.

– Vi har dessverre ikke noen rolle til deg denne gangen, men vi vil gjerne ta kontakt med deg en annen gang.

Nå innkaller jeg meg selv til audition. Er du klar? Jeg har en plan. Den som ler sist, ler best.

– Ja, takk. Jeg vil gjerne vise hva jeg har. Kremt. Nå begynner jeg...

Kommentarer

  1. *Ønske lykke til*
    Spisse albuer er ikke nødvendigvis en nødvendighet.. Du må bruke tungen til det det er verdt.. Og da tenker jeg ikke koffert! Må bare snakke deg inn i rollene!
    Stå på!

    SvarSlett
  2. Det er ikke de beste som kommer seg frem her i livet, det et snikene og smiskerne. Jeg antar det gjelder i din bransje også.

    SvarSlett
  3. Vel... man forsøker jo å være optimist... :/

    SvarSlett
  4. Du må begynne å snike deg inn på alle premierefestene og smiske for alle dramtikerne og teaterdirektørene. :ler:

    SvarSlett
  5. He-he... Ja, jeg kjenner jo folk, men det er rart med det... Jeg har på følelsen at de med litt "makt" i bransjen er rimelig vant til å bli kontaktet av desperate, unge håpefulle...:D

    Men som sagt... Jeg HAR en plan... Og et par jobber har jeg da også. Et fint år, tror jeg det blir. *håpefull*.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa