En dag i dine sko...
Et feminstisk eksperiment:
Ta et stykk mann med et noenlunde aktivt liv. Ikle ham følgende:
Et skjørt med lengde til max midt på låret. Helst ingen truse under.
Store, dinglende øreringer.
Armbånd, såkalte "bangles", som sklir opp og ned langs armen når man beveger den.
Ti stykk pålimte løsnegler (lange).
Et par høyhælte sko.
Nå. La mannen gå ut og forsøke å fortsette sin aktive dag, med sine vanlige gjøremål. Tror du han får det vanskelig? Tror du det bare er fordi han mangler øvelse?
Jeg er selv glad i pynt, skjørt og høye hæler, det vet alle som kjenner meg. Men det er jo også jævla upraktisk! Hvis vi kvinner pålegger oss selv å pynte oss med alle ovenfornevnte tingene hver dag, (ja, du har også sett sånne damer) går vi samtidig med på en stille kontrakt som sier at vi kan ikke skifte dekk. Vi kan ikke ta snarveien gjennom skogen. Vi bør nok heller lage salat enn å grille. Vi kan ikke fikse sykkelkjedet. Det må vi nok få en mann til å gjøre for oss.
Gjennom alle tider har både menn og kvinner pyntet seg. Et sted på veien ble det slik at kvinners måte å pynte seg på ila oss fysiske begrensninger. Dette oppsto i en tid da kvinner stort sett satt og broderte og så pene ut. Det var status å ha lange negler, fordi det beviste at man ikke trengte å arbeide, vaske eller lage mat.
Nå er vi riktignok blitt kvitt korsettet, men de andre tingene ser ut til å henge igjen. Er det mulig å bli likestilt under disse selvpålagte forutsetningene?
Er det fortsatt status å vise frem at man ikke driver med kroppsarbeide?
Ta et stykk mann med et noenlunde aktivt liv. Ikle ham følgende:
Et skjørt med lengde til max midt på låret. Helst ingen truse under.
Store, dinglende øreringer.
Armbånd, såkalte "bangles", som sklir opp og ned langs armen når man beveger den.
Ti stykk pålimte løsnegler (lange).
Et par høyhælte sko.
Nå. La mannen gå ut og forsøke å fortsette sin aktive dag, med sine vanlige gjøremål. Tror du han får det vanskelig? Tror du det bare er fordi han mangler øvelse?
Jeg er selv glad i pynt, skjørt og høye hæler, det vet alle som kjenner meg. Men det er jo også jævla upraktisk! Hvis vi kvinner pålegger oss selv å pynte oss med alle ovenfornevnte tingene hver dag, (ja, du har også sett sånne damer) går vi samtidig med på en stille kontrakt som sier at vi kan ikke skifte dekk. Vi kan ikke ta snarveien gjennom skogen. Vi bør nok heller lage salat enn å grille. Vi kan ikke fikse sykkelkjedet. Det må vi nok få en mann til å gjøre for oss.
Gjennom alle tider har både menn og kvinner pyntet seg. Et sted på veien ble det slik at kvinners måte å pynte seg på ila oss fysiske begrensninger. Dette oppsto i en tid da kvinner stort sett satt og broderte og så pene ut. Det var status å ha lange negler, fordi det beviste at man ikke trengte å arbeide, vaske eller lage mat.
Nå er vi riktignok blitt kvitt korsettet, men de andre tingene ser ut til å henge igjen. Er det mulig å bli likestilt under disse selvpålagte forutsetningene?
Er det fortsatt status å vise frem at man ikke driver med kroppsarbeide?
Bra innlegg! :) Å gjøre overklassens kvinner hjelpeløse har jo vært en greie lenge, og i flere land en her... Bare se på den groteske fotbindingen i Kina. Eurgh!
SvarSlettJeg vet om en dame som får til absolutt alt i høye hæler. Men så bruker hun ikke annet heller, så kanskjer kommer det også av vanen...
SvarSlettGina: Tusen takk, og takk for link til meg!
SvarSlettSexy Sadie: Ja, noen har det der... Egentlig har jeg alltid villet bli en sånn dame, men jeg har bare blitt middels flink til å gå i høye hæler. Det funker best i by'n, og ikke så bra i tjukkeste Finnmark i februar, for å si det sånn...
Og takk for link, du også, Sadie! :)
SvarSlett