Hold meg, kyss meg, elsk meg, knull meg

Nyeste Nordstafett-etappe ble fullført av Annekake, som leverte sitt svar på Esquils "Hvordan knulle en kvinne." Så reagerte Betty, nok til å skrive en egen post. Hva har vi lært i dag, da, barn? Kvinners seksualitet – beskrevet av kvinner – er ikke felles for alle kvinner. Kvinner har ikke samme tenningsmønster, preferanser, lyster og fantasier.

Det er vel ikke noe nytt? Jo, på en måte er det det, fordi selv kvinners seksualitet som oftest er beskrevet av menn.

Da jeg var i pubertetens spede begynnelse, lagde jeg eselører på alle de "skitne delene" i "Sangen om den røde rubin", og jeg hadde en erotisk favorittscene i "Postmannen og Pablo Neruda", der den kvinnelige hovedpersonen kom voldsomt allerede ved første berøring av en tungespiss!

Disse min barndoms litterære utskeielser vendte jeg stadig tilbake til, men det var i mangel på alternativer, og når jeg leser dem i dag (begge er ellers gode romaner) fremstår det som pinlig tydelig for meg at de er skrevet av menn.

Eller... er det nå egentlig det som utgjør forskjellen, at det er en mann som har ført det i pennen, i motsetning til bare en person som er annerledes enn meg? Da godtar vi jo nettopp forestillingen om den mannlige og den kvinnelige seksualiteten som to diametralt motsatte størrelser?

Tja. Sannheten ligger et sted i mellom. Det finnes verken én mannlig eller én kvinnelig seksualitet. Dog kan jeg aldri vite hvordan det kjennes å ha en pikk, og ingen mann kan fullt ut forestille seg hvordan det er å ha ei fitte. Derfor er det viktig at seksualitet – og erotikk – fremstilles av begge kjønn.

Det finnes kvinner på banen, men de er ikke mange nok og forskjellige nok til å kunne rette opp et skjevt og ensformig bilde. Vi er enten nødt til å gi oss hen til den tradisjonelle, sminkede pornoestetikken, som forteller oss at kvinner stønner høyt ved synet av en kjempepikk, får orgasme i toern og aldri har stikkete ettermiddagshårvekst eller skrukkete kjønnslepper – eller vi må kjøpe den like tradisjonelle forestillingen om at kvinner må ha følelser og handling. Drusilla skrev tidligere i år om et patetisk eksempel på sistnevnte – en så til de grader uerotisk "kvinnepornofilm" der hovedpersonen absolutt skal prate hele tiden!

Med så lite alternativer, kjøper vi den tradisjonelle pornoforestillingen likevel. Vi lærer oss selv å stønne høyt, slenge med håret og strippe. Selv kvinner som ikke ser porno, lærer seg triksene. Ungdommen håper på flest mulig stemmer på deiligst.no (jeg linker ikke!), og poserer med halvåpne, blanke lolitalepper. (Gutta med fleksede biceps, så klart. Æsj.)

En som til de grader spiller på gamle myter, er halliken ("horemammaen"?) Bente Lyon, som mener at kvinner må skylde seg selv hvis mannen må kjøpe sex, og at de gjerne må ha en karriere, men de må fortsatt ta oppvasken og støvsugingen for å holde ham fornøyd. Bente Lyon, som uttalte til Magasinet at noen av de tidligere horene hennes måtte ha psykologhjelp "fordi de savnet det så fælt"! (Hele intervjuet.)

Hver kvinne som uttaler seg offentlig til forsvar for mainstream-porno og tradsjonelle kjønnsroller, blir av de tradisjonelle mennene hyllet som en som tør å si det som det er. Andre kvinner, med andre syn på seksualitet, er enten pripne, eller verre: feminister. Og som alle vet, feminister liker ikke sex.

Vi kan forandre verden! Men sex i litteratur, film og kunst kan bare forandres gradvis, fordi vi alle har blitt farget av de tradisjonelle fremstillingene. Noen vil kanskje si at seksualitet er en privat ting, noe som hører hjemme innenfor husets fire vegger. Mulig det, men sex er allerede overalt der ute – og derfor er det viktig at unge, som får sitt første møte sex nettopp gjennom blader, litteratur og film, får høre flere stemmer. Også kvinnelige stemmer.

Både i offentligheten og privat er det viktig at vi som er kvinner, feminister og mennesker, hever alle våre forskjellige stemmer og sier: "Hør nå her! Slik knuller du en kvinne!"