Noe GAMMELT, noe blått...
Så... Jeg skal altså gifte meg. Skumle saker. Vi har heldigvis satt av goood tid til planleggingsfase, men en kveld jeg satt og kjedet meg, fikk jeg det for meg at jeg skulle gå inn på Ditt Bryllup og Kvinneguiden sine bryllupsforum.
Jøss!
Her lærte jeg mye nytt! Naive, blåøyde meg, som trodde bryllup handler om paret som skal inngå ekteskap (ja, du vet, ekteskap, det man egentlig spør om når man frir...), men nei, de handler selvsagt om bruden. Dessuten skal det ikke spares på noen ting, og likestillingen må legges på hylla en liten stund. Et lite offer, tatt i betraktning at de fleste andre jenter enn meg visst har drømt om bryllupet sitt fra de var fem år, og i alle fall lenge før de møtte mannen de skulle gifte seg med.
Et lite utvalg av tradisjonene jeg ikke skjønner:
1. Menn må fri. "Jeg er veldig opptatt av likestilling, altså, men akkurat på dette området er jeg litt gammeldags." Javisst. Likestilling oppi rompa mi. Særlig koselig er det når damer begynner å bli utålmodige, og hinte "diskret" til kjæresten at nå får han søren meg se til å fri.
2. Brudekjoler må være hvite og lange. Du skal gå med den hele dagen. Den er så lang at den når nedi bakken. Og den er hvit. Hallo...? Diskusjonene raser på ovennevnte fora om hva som er finest av marengskjoler og de såkalt klassisk elegante, men for meg ser de like ut alle sammen. Forresten, skal man ikke egentlig være jomfru for å stå hvit brud?
3. Brudevals. En skikkelig traust affære som veldig ofte ender i nervøs tåtramping. Men vals må det være, uansett hvor lite danseglad bruden eller brudgommen måtte være. Ikke kan man droppe det, og ikke kan man velge en annen dans, som for eksempel tango. I følge de her hønene, riktignok :)
4. Treretters middag, fri bar og tusenkronersgaver fra Glasmagasinet. Altså, damene på bryllupsforumet ble omtrent forferdet over at noen kunne være så smålige å bruke under 100 000 på festen. Frekt å ikke tilby fri bar! De kommer jo tross alt i bryllupet, skulle bare mangle... Og som gjest, er gaven man tar med betaling for middagen, må vite. De fleste brudepar med respekt for seg selv, legger ut ønskeliste på Glasmagasinet. Hvordan de får til å ønske seg flere kjøkken-, servise- og pynteting etter allerede å ha bodd sammen i flere år, er meg en gåte. (Trenger man flere enn ett servise? Ukjent for meg.)
5. Ta mannens etternavn. "Men det er jo så romantisk." Jepp, å måtte gå og fylle ut skjema på skjema for å endre alle bankkort, medlemsskap og ikke minst pass, det er jamen romantisk. (Jeg har skiftet navn, av andre grunner enn ekteskap, og det er et styr!) I tillegg til tradisjonen med at faren "gir bort" dama til ektemannen, er dette en av de tradisjonene jeg er oppriktig forundret over at forsatt eksisterer.
Sukk... Det er like før jeg melder meg ut av kvinnekjønnet, og rømmer til utlandet og inngår partnerskap med Egilen min i stedet, men før jeg gjør det vil jeg gjerne høre (i kommentarfeltet) om noen av mine kjære lesere har hatt eller vært i et tøft, utradisjonelt eller uvanlig bryllup. Fest er tross alt en bra ting. Veldig bra.
Jøss!
Her lærte jeg mye nytt! Naive, blåøyde meg, som trodde bryllup handler om paret som skal inngå ekteskap (ja, du vet, ekteskap, det man egentlig spør om når man frir...), men nei, de handler selvsagt om bruden. Dessuten skal det ikke spares på noen ting, og likestillingen må legges på hylla en liten stund. Et lite offer, tatt i betraktning at de fleste andre jenter enn meg visst har drømt om bryllupet sitt fra de var fem år, og i alle fall lenge før de møtte mannen de skulle gifte seg med.
Et lite utvalg av tradisjonene jeg ikke skjønner:
1. Menn må fri. "Jeg er veldig opptatt av likestilling, altså, men akkurat på dette området er jeg litt gammeldags." Javisst. Likestilling oppi rompa mi. Særlig koselig er det når damer begynner å bli utålmodige, og hinte "diskret" til kjæresten at nå får han søren meg se til å fri.
2. Brudekjoler må være hvite og lange. Du skal gå med den hele dagen. Den er så lang at den når nedi bakken. Og den er hvit. Hallo...? Diskusjonene raser på ovennevnte fora om hva som er finest av marengskjoler og de såkalt klassisk elegante, men for meg ser de like ut alle sammen. Forresten, skal man ikke egentlig være jomfru for å stå hvit brud?
3. Brudevals. En skikkelig traust affære som veldig ofte ender i nervøs tåtramping. Men vals må det være, uansett hvor lite danseglad bruden eller brudgommen måtte være. Ikke kan man droppe det, og ikke kan man velge en annen dans, som for eksempel tango. I følge de her hønene, riktignok :)
4. Treretters middag, fri bar og tusenkronersgaver fra Glasmagasinet. Altså, damene på bryllupsforumet ble omtrent forferdet over at noen kunne være så smålige å bruke under 100 000 på festen. Frekt å ikke tilby fri bar! De kommer jo tross alt i bryllupet, skulle bare mangle... Og som gjest, er gaven man tar med betaling for middagen, må vite. De fleste brudepar med respekt for seg selv, legger ut ønskeliste på Glasmagasinet. Hvordan de får til å ønske seg flere kjøkken-, servise- og pynteting etter allerede å ha bodd sammen i flere år, er meg en gåte. (Trenger man flere enn ett servise? Ukjent for meg.)
5. Ta mannens etternavn. "Men det er jo så romantisk." Jepp, å måtte gå og fylle ut skjema på skjema for å endre alle bankkort, medlemsskap og ikke minst pass, det er jamen romantisk. (Jeg har skiftet navn, av andre grunner enn ekteskap, og det er et styr!) I tillegg til tradisjonen med at faren "gir bort" dama til ektemannen, er dette en av de tradisjonene jeg er oppriktig forundret over at forsatt eksisterer.
Sukk... Det er like før jeg melder meg ut av kvinnekjønnet, og rømmer til utlandet og inngår partnerskap med Egilen min i stedet, men før jeg gjør det vil jeg gjerne høre (i kommentarfeltet) om noen av mine kjære lesere har hatt eller vært i et tøft, utradisjonelt eller uvanlig bryllup. Fest er tross alt en bra ting. Veldig bra.
Muttern og fattern gifta seg hos sorenskriveren. Muttern hadde på seg en forferdelig stygg blå fløyelskjole mens fattern hadde på seg en billig og heselig dress av et slag. Også var det ikke noe voldsomt oppstyr om jeg husker riktig. Dog, jeg var ikke født, heldigvis.
SvarSlettJeg er gammel KG-bruker, du skulle spurt meg om bryllupsforumet der inne. Damerne der tar av og blir bridezilla! :ler:
SvarSlettHepp! Lea - nå har du og Egilen din all mulig frihet til å lage bryllup slik dere sjøl ønsker det skal være - dropp konvensjonene, dette er deres egen greie; hvorfor ikke danse tango, be inn til spleiselag med gode venner, mat og drikke...og kle dere i hva dere måtte ønske! Jeg synes det er flott når unge mennesker ønsker å gifte seg, jeg - og jo mer fantasifullt og personlig, desto bedre bryllup! Hverken mannen min eller jeg er noen danseløver, men brudevalsen kuppa vi med en merkelig koreografi til "We all stand together" av Paul McCartney - folk snakker om det fremdeles snart 13 år etter...LYKKE TIL!!!
SvarSlettJeg var nettopp i bryllupet til kusina mi, som riktignok hadde lang kjole, men "vanlig" selskapskjole - hun var kjempefin, og så kan hun bruke kjolen om igjen hvis hun vil. Samtidig som bryllupet egentlig var ganske tradisjonelt, hadde jeg veldig stor sans for at de hadde tatt noen vrier som gjorde at det var "uformelt" - hun hadde en ren bukett roser som brudebukett - de ba gjestene om å ta mange bilder, for de dro ikke til fotograf; og ikke minst så tok brudeparet seg god tid til å gå rundt og snakke med alle gjestene. Har vært i noen bryllup der brudeparet har vært så opptatt av alt som skal skje på festen at jeg knapt har fått vekslet to ord med dem, og det er litt kjedelig. Håper du forteller om hvordan dere bestemmer dere for å gjennomføre det! :-)
SvarSlettTjihi, når begivenheten nærmer seg, vil den selvsagt bli behørig beblogget:)
SvarSlettI mi slekt (er stort sett der eg har vore i bryllup) er ein ofte bunadskledd har felemusikk/får musikalske slektingar til å underhalde. Barna har sketsjar og så ønskjer ein seg ting ein ikkje har frå før. Gjerne ting som ikkje kjem frå glassmagasinet. Og så er alle einige om at kakekjolar kanskje er litt stygt.
SvarSlettMitt tips til bryllup (og alle andre formelle festlegheiter) er at ein ikkje får meir moro enn ein lagar sjølv.
Have fun :)
Noen bekjente av meg som er svorne deathmetalltilhengere gjorde en vri på det, han giftet seg i kilt og hun hadde noe gothlignende kjole på seg.
SvarSlettSS: det er sikkert han bekjente som minner deg om hertug skule?
SvarSlettPL: Vi giftet oss i den minste kirka i trondheim, et kapell langt inne i skauen. Vi var også anti dette med å blåse masse penger på bryllupet, så vi valgte heller et visst husmannspreg. Mange drar til så VELDIG eksotiske plasser på bryllupsreisen, så på trass tok vi den reisen uten å krysse fylkesgrensa.
...på den annen side fikk ekteskapet hollywoodvarighet...
MASSE tillykke! Bryllup er jo koselig uansett :)
giftet meg selv hos sorenskriveren og det funka fint det. kona var fin i hvit og jeg rensa dressen. tok med oss nærmeste familie (25 stk) og hadde reker og øl på terrassen på hytta. ikke brudevals, eller tango, bare avslapning og fete vibber og ikke noen rød bankkonto...
SvarSlett6 år nå - fremdeles gift - og det blir bare bedre...
men det er en anledning til å gjøre noe som man drømmer om. noen jenter (og gutter) har kanskje en prinsessegreie som kan legges til denne dagen, og noen gutter (og jenter) ønsker å være kåbbåi eller elvis. vær hvit om du ønsker det. og egilen din er sikkert vannvittig kul i hvit elvisdress.
Hørte om et par som starta med brudevals, men siden ingen av dem var noen danseløver, kuppa de vaslen etter noen sekunder og satte igang med å danse fugledansen :D Det må være drømmen; Å kunne "rekke tunge" til gamle tanter og fjerne slektninger som er helt besatt av tradisjoner og at alt skal være perfekt :)
SvarSlettBryllup er best når det er utradisjonelt! da husker alle det som en morsom og annerledes opplevelse! Jeg vil ha sommerbryllup i min egen hage. mine nærmeste venner, ikke for fancy mat..og gode mengder med vin:)
SvarSlett