onsdag, oktober 04, 2006

En prinsippsak?

Jeg starter hver morgen med å lese papirutgaven av Dagsavisen, og litt bak i avisen har de en sånn koselig intervjuspalte som heter "Navn i nyhetene".

Et av de faste spørsmålene som blir stilt er: "Bør Norge bli republikk?"

— på hvilket de fleste (!) intervjuobjektene svarer nøyaktig det samme: "I prinsippet, ja, men det kongehuset vi har nå gjør en god jobb, så vi kan beholde ting som de er en stund til."

Jeg kan forstå at det ikke er folks første kampsak å avskaffe monarkiet akkurat nå, ettersom det finnes ganske mye annet galt å ta tak i i samfunnet. Men ærlig talt — når nå en gang de fleste intervjuobjektene er enige i at makt i arv ikke er helt riktig — er det lurt å vente til etter at vi eventuelt får en ravende gal regent, med å gjøre noe med saken?

(Bildet: Christian VII av Danmark, kjent som en ravende gal regent.)

12 kommentarer:

  1. Helt enig. Republikk nå!

    Og boken "Helt konge!" av Øystein Sørensen (en nyutgitt versjon av "Døden på Reperbahn og andre skandaler i nordiske kongehus") anbefales!

    Ellers har jeg skrevet om hvorfor jeg er mot monarki: http://www.liberaleren.no/arkiv/003029.php#003029

    SvarSlett
  2. Jeg ser det egentlig mer slik: Trenger vi egentlig levende symbol på nordmennenes evne til å bøye ryggen?

    NEI.

    SvarSlett
  3. Men nå er det nå engang slik at kongens reelle makt er ikke-eksisterende i Norge.

    SvarSlett
  4. Og trenger vi egentlig en president og tilhørende presidentvalg* i stedet? Nope!

    Liz: Så hva skal vi da med en monark?

    (* Et anna vanlig argument mot republikk, presidentvalg ville bli så dyrt, osv, osv ...)

    SvarSlett
  5. Tja. Selv har jeg et problem med makt som arvegods, men dette er jo egentlig ikke et problem i Norge?
    I USA, derimot, begynner det å bli et ganske alvorlig problem...

    SvarSlett
  6. Nåh, jeg mener at arvelig makt er et problem selv om det ikke er et problem i Norge akkurat nå, og selv om kongen ikke har reell makt.

    (Det har han forresten, selv om han ikke utøver den i tide og utide. Den som har nest mest makt er forresten stortingspresidenten, som pr. def. har mer makt enn statsministeren på 3. og utenriksministeren på 4. plass.)

    Kongen har vetorett overfor stortinget, ergo har han en svært reell makt, selv om det er populært å tro det motsatte.

    Det er sikkert mange ulemper med alternativene til monarki også, men diskusjonen må tas.

    Pleym: Har lest den første du nevner, morsom bok!

    SvarSlett
  7. syntes kongen er koselig jeg! (sonja er det verre med!) de er jo norges ansikter utad... jeg tror ikke det ville blitt så mye bedre med president!

    SvarSlett
  8. Om en person er "koselig" er én ting - det kunne vi da også sikre at ethvert statsoverhode var, hadde han vært DEMOKRATISK VALGT!?!?

    SvarSlett
  9. Ja, kongen har en reell makt i at han kan overstyre, men om vi ikke har mistet monarkiet før, mister vi det iallefall da...

    For Norge fungerer jo monarken som en ambassadør. En ambassadør som er rimelig dyr i drift, men hadde vi kastet han av tronen, ville vi alikevel hatt en del utrivelige kostnader på å drifte slottet. Om vi ikke hadde solgt det til Olav Thon, da. Som vi har lært i Monopol, er jo slottsplassen en ganske dyr tomt...

    Kongen er én av to generaler i landet her, men ved mindre Siv Jensen blir statsminister, er det vel liten sjanse for at han tar med seg Hæren (som begynner å bli ganske liten i tillegg til at de fleste er i Afghanistan) og overtall all makten selv.

    Det som derimot hadde vært litt skummel, var om vi hadde innført tittelen "president", som vi mest sannsynlig ville gjort om kongen forsvant. Smak på det. President Erna Solberg. President JEns Stoltenberg. President Siv Jensen. Klinger ikke helt godt, gjør det vel?

    SvarSlett
  10. Ikke? Jeg synes det klinger langt, langt bedre enn Dronning Leah Isadora... (Ja, hun er også tronarving, nummer seks i rekken.)

    SvarSlett
  11. Jeg mener vi ikke har arvelig makt i Norge. Kongehuset ble demokratisk valgt i 1905, og kan på samme måte velges bort. De har ikke en snøballs sjanse hvis de blir upopulære.

    christian på bildet var ikke helt heldig i livet nei. var ikke det han som heller ville være på horehus enn på slottet, og som etterhvert sank inn i seg selv og ble en underskriftsmaskin for whoever som hadde han under kontroll, slik at legen hans styrte kongeriket?

    Én sånn, og det er over.

    Agnar Mykle forresten. Det skal du ha for.

    SvarSlett
  12. Jeg synes kongehuset gjør en god jobb, og mener at hvis vi får en "ravende gal" monark, så bør kongedømmet avskaffet. Men inntil videre kan det godt være som det er. Jeg er med andre ord enig med de fleste som blir intervjuet i den omtalte spalten i Dagsavisen.

    Jeg tror tradisjoner er viktig, og det er viktig å ha en institusjon som alle kan slutte seg opp om, uansett politisk eller religiøs tilhørighet. Dermed er de på sett og vis "samlende" for folket. Kongehuset har stor symbolverdi, men liten reell makt, og dermed representerer det heller ingen trussel mot noen.

    Sladderpressen får sin dose med slottsball og fine kjoler. Ideelle organisasjoner får sine høye beskyttere og kongelige høyheter kaster glans over store arrangementer. Da bør vel alle være fornøyde, eller?

    SvarSlett