Norsk film og de vanskelige kvinnfolka del to

Jeg har tidligere skrevet om at kvinnelige skuespillere etterlyser flere gode kvinneroller.

Høstens filmer har ikke akkurat bidratt så fryktelig mye, synes jeg, og den kommende "Tatt av kvinnen" vekker ikke akkurat forventninger, men jeg har lyst til å skrive noe mer om hva denne gode kvinnerollen alle etterlyser egentlig er for noe.

I mitt forrige innlegg skriver jeg at det innebærer en kvinne som ikke nødvendigvis spiller på femininitet, en kvinne som ikke er gjenstand for begjær eller forelskelse fra filmens mannlige karakterer.

Er det kvinnelige, tøffe og uavhengige heltinner jeg etterlyser?

Nei. Ikke nødvendigvis.

I siste nummer av Skuespillerforbundets magasin Stikkordet, uttaler en kjent skuespillerinne at hun ønsker flere antiheltinner i norsk film. (Jeg har lagt igjen bladet hos noen venner, og husker dessverre ikke hvem som sa det. Oppdaterer senere.)

Ja — hvor er de kvinnelige antiheltene? De mannlige er jo overalt, de som vinner publikums hjerte ved å være klønete, usunne, late og øldrikkende (men gode på bunnen).

Noen vil kanskje påstå at Bridget Jones og hennes like er kvinnelige antiheltinner, men de strever jo bare etter å være vakre, slanke og elskede, og klarer det vel faktisk også i siste scene?

Nei — gi meg spillefilmen om den kvinnelige Homer Simpson — nå!

:)

Kommentarer

  1. Jeg har nå begynt å filmanuset vi snakket om. Det blir ikke Homer Simpson akkurat. Heller Fredrikk fra Elm Street.

    SvarSlett
  2. En dag i en Ottar-medlems liv?

    SvarSlett
  3. Maude i filmen 'Harald and Maude' er den eneste jeg kommer på i farten som kanskje kan betegnes som anti-heltinne..

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa