Voksenhælvete

Det er baby-boom i vennegjengen for tiden. To har allerede poppet ut i høst, to til kommer før jul, og enda en litt senere. Blant dem som ikke har kommet fullt så langt, har to par flyttet sammen for første gang i høst, et annet kjøpt leilighet.

Hvor ble det av kveldene vi satt bøyd over ølglasset i en mørk pubkrok og snakket om livet i all sin elendighet, og sverget at vi nok aldri kom til å møte den rette?

Jada, jeg vet — jeg burde være den siste til å snakke. Jeg er strålende fornøyd med forlovelse og snasen toroms som jeg nyter å fylle til randen med bøker, stearinlys og planter.

Men hadde det vært for mye å be om at noen av vennene mine kunne forblitt single? De kunne underholdt meg med tragikomiske historier fra sjekkemarkedet, hvorpå jeg kunne nikke forståelsesfullt og mimre over mine egne mildt sagt muntre eskapader.

I stedet sitter vi der, alle sammen, og inviterer hverandre på parmiddager vi tilbereder selv, etterfulgt av en høyst alvorlig kamp på liv og død i RISK eller TP, og sier ting som "det er jo så slitsomt å være ute på byen hver helg", og "jeg er uenig med deg i når Kambodsja ble uavhengig. Hent leksikonet så vi kan slå det opp".

Riktignok er ikke parforhold noe som hindrer en i å feste, og vi har da også i aller høyeste grad våre stunder. Jeg er foreløbig mer usikker på hva disse babyene kommer til å føre til. Sist vi besøkte en av de nye kjernefamiliene, satt jeg i kroken og skulte sjalu på det vesle, rosa kreket.

Mon tro når han er gammel nok til å være med til Roskilde?

I går fylte forøvrig min mannemums tredve. Jeg dro på Toys'r'us og kjøpte en bilbane med radiostyrte biler.

Kommentarer

  1. That's life.

    Gratulerer med gammel mann. ;)

    SvarSlett
  2. Ungene er vel ikke noe hinder i seg selv for et Roskilde-besøk. Problemet ligger mer i hvor bekveme mamma og pappa er med å skifte bleier i telt.

    Jeg har komemt til det nivået at jeg synes unger er morsomme. Men så påstår folk at jeg er ungesjuk også...

    SvarSlett
  3. Pinadø, jeg er glad jeg ikke var så satt mens jeg fremdeles var i 20-årene.

    SvarSlett
  4. Rapport fra datinghelvetet:

    -dro fra en floke i Norge jeg haaper loeser seg selv mens jeg er paa reise i verden
    -forelsket meg i en fantastisk amerikaner i Costa Rica for noen uker siden. Vi hadde verdens beste dager sammen og lagde planer for naar vi skulle treffes igjen. Siden har jeg ikke hoert noe.
    -har truffet en herlig gutt i Peru som viste seg aa vaere narkobaron. Han vil gifte seg med meg. Jeg er usikker paa om det er en god ide, men vurderer det likevel.

    jeg misunner deg din mann og toroms.

    SvarSlett
  5. Veel - du kan stole på meg! Jeg ser ikke ut til å forlate Datehælvete med det første ;)

    SvarSlett
  6. Jeg er langtidssingel og ulykkelig forelsket, hjelper det? :)

    SvarSlett
  7. Liz: Takk!

    Øystein: Hmm... en ungesjuk mann til... viruset sprer seg!

    SS: Vi liker jo å tro at vi ikke er så satt som vi iblant tar oss i å være, men... Huffameg.

    Snuf: See, det der høres bare eksotisk og spennende ut for meg. Det er nok et tegn på at det er lenge siden. Å, vel. I min lengre til-og-fra singelperiode (18-20) rakk jeg i det minste å få et skikkelig dårlig rykte på skolen. Får kose meg med det. Men mannen min er superbra, han.

    Mihoe: Det er jo fryktelig slemt å ønske seg at det forblir sånn en stund, men vi er helt sikkert mange som innerst inne gjør det... :D

    Forelsket: Nja... Det er ikke så underholdende, bare trist... :( *trøste*

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Matematikk overalt.

Hvor gammel jeg er