Alle menn er potensielt overgripere

Legg merke til at jeg ikke skriver “alle menn er potensielle overgripere”, noe som ville betydd at alle menn hadde et seksuelt monster inne i seg som bare ventet på å komme ut. Nei, jeg snakker om at sett utenfra, kan en hvilken som helst mann være en overgriper.

Det er fortsatt en sterk setning som noen vil føle seg støtt av. Og det gjør meg vondt å uttale den. For kjære menn, jeg er jo så glad i dere, jeg vet jo at de fleste av dere er herlige, varme, gode mennesker. Jeg liker ikke å alltid måtte betrakte hver og en av dere med en liten kime av mistenksomhet.

Hadde det bare vært et kjennetegn som kunne skille overgriperne fra dere andre, hvis bare overgriperne hadde hatt et umiskjennelig, ondt drag over øynene, hvis de alle hadde hatt en vond barndom eller alle hørte på hip-hop.

Saken er et hver eneste dag blir jenter voldtatt, både av fremmede, av venner og av kjærester. Menn de aldri har møtt, menn de stoler på. Alt for få velger å anmelde overgrepene, forsvinnende få overgripere blir dømt. De få som blir dømt, får nokså milde dommer.

Med andre ord vandrer de fleste av dem som allerede har voldtatt, fritt omkring blant oss.

Å voldta noen er å ta fra dem det vakreste de eier — deres egen seksualitet. Jeg priser meg lykkelig over at det aldri har skjedd meg, for meg er min kropp og mitt kjønn fortsatt forbundet med lyst og glede, kun det.

Jeg har opplevd seksuell trakassering flere ganger i jobb og skole. Jeg har blitt kalt hore, mottatt uanstendige forslag fra overordnede som er førti år eldre enn meg, blitt klapset “vennskapelig” på rumpa og tafset på puppene. Derfor har jeg også blitt mer og mer forsiktig med årene. Ufattelig mange jenter jeg kjenner har opplevd noe liknende. Da må det også være skremmende mange menn som har et forvridd forhold til grenser, eller hva?

Men jeg har altså aldri opplevd voldtekt. Jeg kjenner minst seks-syv stykker som har det. Det er ikke noe jeg unner min verste fiende.

Finnes det kvinnelige overgripere? Ja, men av åpenbare grunner, som handler om fysisk makt, er det vanskelig for en kvinne å voldta en annen voksen kvinne som er ved sine fulle fem. De fleste kvinnelige overgripere jeg har hørt om har forgrepet seg på barn. Og i alle tilfeller er de så få at jeg ikke har den samme mistenksomheten mot kvinner.

Kjære deg som tilbød meg skyss til byen da du spurte om veien her om dagen. Du virket som en hyggelig fyr. Sjansen er stor for at du virkelig er det. Men den sjansen kan jeg ikke ta.

Kommentarer

  1. Trist at vi skal leve i et samfunn der vi ikke kan stole på hverandre. Jeg tror du er fornuftig som tenker som du gjør. Jeg tror nemlig at mange av de som er overgripere, virker å være de som er minst sannsynlig for å akkurat dèt. Psykopatien er (selvsagt) sterk i mange overgriperes sinn. Og et pskykopatisk sinn er jo nærmest schizofrent.

    På den andre siden; om alle menn er potensielle voldtektsforbrytere så er jo alle kvinner det også. Det er nok ikke så vanskelig som man skal ha det til; pille i et glass på byn hos en fyr de liker, og *vips*; så er han "frivillig" med de hjem. Disse tilfellen kommer nok svært sjeldent frem i mediebildet fordi det er minst like flaut for en mann, som for en kvinne å stå frem med noe slikt. Det er et hardt slag mot maskuliniteten deres, vil jeg tro.

    SvarSlett
  2. Du har helt rett Lea. Det koster for mye å satse på at menn ikke er voldtektsmenn/overgripere.

    Og noe av det kjipeste jeg vet er når man merker at man ved å bare være av mitt kjønn skremmer et annent menneske som tilfeldigvis er i samme mørke gate som meg eller lignende. Ikke hjelper det å rope at man ikke er voldtektsmann heller... det er liksom bare å gå over på andre siden av veien og håpe at hun føler seg tryggere av det. Ingen vil jo at det skal være sånn, men det er viktig spesielt for menn kanskje å vite at det er sånn det er...

    Hmm... alt jeg ville si egentlig er at det suger at det er sånn...

    SvarSlett
  3. Faen så forbanna jeg blir over slike menn, og samfunnet som ikke makter å reagere!
    Jeg måtte foresten skrive noe om det på min egen blogg

    SvarSlett
  4. Til Kent: du har så rett.

    SvarSlett
  5. Du har eit veldig godt poeng. Og eg trur det har veldig mykje med korleis rettsystemet dømmer slikt. I dei fleste tilfelle er det bortkasta å anmelde det, og når ein då i tillegg ofte veit kven gjerningsmannen er, så kan det fort slå tilbake på ein sjølv. Det er svært uheldig, og fører i mine auge i all praksis til dårlegare rettsvern for kvinner.

    SvarSlett
  6. Til alle sammen: Det er fint at dere tar problemstillingen innover dere. Takk for mange gode kommentarer!

    Martin og Mennesket synes kanskje likevel at jeg er litt urettferdig mot menn? Ja, som feminist mener jeg jo ikke at det er noen medfødt forskjell på kvinne- og mannssinn, så mekanismene som skaper en overgriper er helt sikkert tilstede hos begge kjønn. Dog fører både fysiske forutsetninger og maktstrukturer i samfunnet til at flere menn lever dem ut. (Nå snakker jeg kun om seksualisert vold og mobbing, ikke mobbing generelt, altså.)

    For ingen av dere mener vel på ramme alvor at dere går rundt og er redd for at kvinnen på andre siden av baren eller av den mørke gata kan være en overgriper, eller at jeg burde være det?

    Vi har fått vår første voldtektsdom mot en kvinne i Norge. Det skjer. Og Martin har nok et poeng — det er flaut for en mann å anmelde en voldtekt, og slik bør det ikke været. Problemet må frem i lyset, men likevel tror jeg det er marginalt i forhold til menns seksualiserte vold mot kvinner, som påvirker enormt mange av oss.

    SvarSlett
  7. Jeg tror også det har noe med hvor bevisst man er på det med seksuell trakassering. Det har foregått en veldig informasjonskampanje for kvinner på dette området.

    Gutter derimot virker ikke så bevisst på dette. Jeg, blant dem. Jeg reagerer ikke videre negativt på vennligsinnet tafsing av jenter, hvis det ikke overskrider visse selvfølgelige grenser. Dette er det nok fler gutter med meg som kan skrive under på.

    Når det kommer til drøyere former for seksuell trakassering og voldtekt så er nok gutter overrepresentert. Denne frykten mange jenter føler har nok også noe med den fysiske forskjellen mellom gutter og jenter.

    SvarSlett
  8. Shalom, høgvørde prinsesse Lea!

    Det De skriver er så djupt, klokt og rørande at eg kjenner hjarte bevegast.

    Det er skjelden å møte ei kvinne med så tvers igjennom kloke og fornuftige meiningar og analyse, av hannkjønnet dyriske sider og voldtekts potensial.

    Eg seier ikkje at alle kvinnor er ein gjeng med nikkedokker, men dei har for lite stoltheit.
    Eg er tvers einig i det De skriver i artikelen ” alle menn er potensielle overgripere”. Bortsett frå at eg kanskje ville ha hatt overskrifta ” alle hannkjønn har eigenskapande til å voldta”, i ligger i hannkjønnets natur.

    Når dette er sakt så ser det ut til at De ligger heilt på eit anna politisk plan enn det eg er.

    Fyrst nokre definisjonar.
    Det blir no hevda frå kjønnsnytralt hold at kvinnor kan voldta, og man høyrar dette i rettsvesenspråke og anna offisielt språk. Men ein sånn tanke er ein hån mot voldtekts offera og kvinna.

    Voldtekt er: At eit hannkjønn tar ei kvinne med vold.

    Å ta, er: Orde er i grunnen, nøytralt, men det blir som oftast brukt positivt. Orde tydar at eit hannkjønn, fysisk og psykisk, trenger inn i ei kvinne og erobrar henne.
    Det kvinnelege motstykke til dette er å ” gje seg henn”.

    Å vold ta : Er at eit hannkjønn, tar ei kvinne med vold.

    Å ta med kjærleik: Desse orda blir brukt skjelden, grunnen er at orde ” å ta”, blir brukt i staden. Men eg ønskjer å bruke det for å kome fram til eit poeng.
    Å kjærleiks ta, er altså, at ein mann tar ei kvinne han elskar, med kjærleik. Dette ønskje hos mannen, kan kunn oppstå, i det hans elskarinne, gjev seg sjølv, med kjærleik.


    Ei kvinne kan aldri voldta! Heller ikkje kan kvinner voldta barn! Men ho kan begå alvorlege seksuelle overgrep.

    Der er altså ein stor grunnleggande psykisk-fysisk forskjell på kvinne og mann.
    Mannen er skapt for å erobre, kjempe, vera pågåande, inntrengande, osv.
    Kvinna er fysisk-psykisk, heilt det motsette, ho ser skapt, for å vera mottakeleg, ta imot, omslutte, blomstre, vera mjuk, osv, altså den feminine veremåte. Dette ses kanskje best i pardans og elskhug. Der det feminine og maskuline komer best fram.

    Her seiar det seg sjølv at når kvinne og mann, møtast så vil kvinna bli offeret. Det visar jo all historisk erfaring. Og vi ser det over heile verda. Det eg vil kalle, krigen mot kvinner og jenter. På alle plan. Alt frå utdanning, jobb, sex, alder, rettar, krig, språk, internett, ja kor det er så drives det ofte ein systematisk krig mot kvinnor og jenter.


    Mannen, må ha potensielle, eigenskapar til å kunne voldta, viss han skal kunne elska. Der er ein samanheng mellom det å ta med vold og det å ta med kjærleik. Viss det å ta med vold ikkje ligger der, så kanskje han heller ikkje kan ta med kjærleik. Og all romantikk ville vera slutt. Og menneskje forgå.
    Merkeleg.


    No skulle man kanskje tru, at eg var ein mannshatar, som kan skrive slikt. Nei, tvert imot, eg elskar det ( sanne) maskuline. Og hatar den falske maskulinitet.

    For når vi forstår kjønnsforskjellen. Mellom kvinne og mann. Så har me eit grunnlag, for å handle, og skape ei betre framtid. For begge kjønn.

    To ord eg vil nemne, som eg meinar må vera utganspunkte, for eit slikt arbeid ” rettferd og riddarlegheit ”.

    Med rettferd, meinar eg at det må kjempas for kvinnas likerettar verda over. Dette må vera ein systematisk kamp. For utan jamstelling, så vil kvinna alltid bli utnytta, av hannkjønni.

    Med riddarlegheit, meinar eg at vi må kulturvera våre born, frå barnsbein av til sann mandigheit og kvinnelgheit. Gutar må så tidleg som mogleg få lære kva sann maskulinitet er. Chivalry, galanteri, og noblesse, må elskas fram i vart gutehjarte, heilt frå fødsel til han er ein vaksen mann.
    Tillat meg å foreslå at, der burde vera eigene gentlemans akedemiar, for gutar i ungdoms skulen, konfirmasjons alderen, vidaregåande skule og i forsvare.
    Slik utdanning til riddarlegheit, må vera systematisk og ein del av oppsedinga og utdanningssystemet. Formåli må vera å elska fram det mandige hjarte i kvar gut.
    Chevaleresk utdanning, burde ta for seg, til dømes koss man skal behandle ei kvinne/jente, innlevings emne i kvinnas liv og hjarte, kjærleik til det feminine, korrekt opptreden overfor ei kvinne/ jente, læring av danna språk, oppbygging av ei sterk ærekjensle, seksual etikk, truskap, galanteri, etikette, ja der er nok å ta av.
    Men det må ta sikte på hjartes danning. Der gutar lærar å forstå, kor dyrebar kvinna er, at ho er Guds dyrebaraste skapning og meininga med mannens liv.

    Men riddarlegheit, har au ei kvinneleg side. Og det er stoltheit! Diverre ser det ut til at mange kvinnor manglar det. Det er heilt utruleg kva mange kvinnor finnar seg i.
    Til dømes er det enkelte kvinner som oppsøker fengsla for å finne seg ein konemordar, som ektemann.
    Over heile verda ( og i historia), ser me kvinners manglande sjølvrespekt, kvinneverd og stoltheit.
    I Vestens samfunn, ser man det til dømes i kvinners meir godtaking av pornografi, og liknande.
    I islamske samfunn ser man det i kor ihuga muslimske kvinner er å forsvare skaute.

    Det kan nesten verka som kvinner finnar seg i alt mogleg. Bli banka, bedratt, prostituert, vera i eit harem med fleirkoneri, æresdrap, undertrykking, utnytta, klådd på, ligge med gamle grisa, gifte seg med stygge menn, osv.

    Jentene må i alle kulturar få ei slags systematisk opplæring, i kvinneverd og sjølvrespekt som jente/ kvinne.
    Med riddarlegheit, her meinar eg at jentene/ kvinnene, må lærast opp å forstå at gutar og menn, skal behandle dei med spesial behandling, som kysse deira føte, hender, osv. Ja , at dei fortenar, å bli behandla som prinsesser og dronningar, fordi dei tilhøyrar det feminine kjønn. Det må leggast inn i jenters sjølvrespekt, slik at med ein gong ei jente, kvinne, blir dårleg behandla, så reagerar noko inni henne, tornar som forsvarar rosa.

    No må eg nok sei adjø, slik at andre au kan sleppe til. Men la meg sei litt, meir om rettferd, og særleg innafor ekteskap, rettsvesen, politikk, maktorganer, seksualetikk, er det særleg viktig å kjempe for rettferd for kvinnor verda over.
    Ta det norske rettsvesen, for eksempel, det stinkar jo av kvinnehat og pedofili.
    Men nok om det.

    Rettferd og riddarlegheit, ei vakker og sterk blanding av desse to, meinar eg er svare, på kjønnsforsjellene, og for å skape ein betre verden for begge kjønn.

    Ta gjerne ein tur innom min nyoppstarta blogg, der eg framover komer til å skrive ein del om misogyni, http://alkylmisten.wordpress.com/


    Takkar.


    Må Gud signe deg.



    Ærbødigast.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa