torsdag, november 09, 2006

Dette er en gitarakkord fra begynnelsen av åttitallet*

Av og til, så er det nemlig sånn at når jeg ser meg i speilet — da blir jeg imponert! Og jeg er tøff i pysjamas, og jeg er tøff i frakk, og når jeg går på bussen så skjønner absolutt alle at

her kommer tøffe-TØFFE-tøffe-tøff! Je je! Jeg er tøffest i verden, penest i verden, flottest i verden, jeg kler striper, jeg er festens vertinne, fremst på scenen, stående applaus! Men da igjen,

av og til, andre ganger når jeg ser meg i speilet, da blir jeg rett og slett sinnsykt deprimert. Jeg æ'kke tøff i pysjamas, jeg se'kke ut i frakk, og når jeg går på bussen, (ja, faktisk med en gang jeg stikker hodet ut av døra) da skjønner alle at

her kommer dumme-dumme-DUMME-dum! Wa wa. Jeg er Tore Tang, ein gammal mann. Jeg er Harry, jeg er Arne og livet er for kjipt.

Og så har du de gangene jeg ser meg i speilet, og ser... ingenting. Jeg ta'kke på meg pysjamas, og jeg ta'kke på meg frakk. Og når jeg går på bussen, da skjønner alle at...

Da skjønner alle at...

Da skjønner alle at...

*Lars Lillo Stenbergs introduksjon på liveversjon av "Tøff i Pysjamas".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar