En av gutta

Jeg har ikke alltid vært feminist. Det ble jeg ikke før sent i tenårene. Før det var jeg faktisk en svoren antifeminist — fordi jeg trodde at jenter som kjempet seg frem fint kunne nå like langt som menn, like lett som menn. Jeg visste ikke at menn blir kjønnskvotert i dagens samfunn, og valgt til stillinger fremfor like godt eller endatil bedre kvalifiserte kvinner.

Jeg var altså ikke feminist fordi jeg ikke trodde det var noen grunn til det. Jeg trodde Norge var likestilt og syntes feminister var noen sutrekopper. Høres det kjent ut?

Til tross for det var jeg mest ei guttejente. Pappaen min har tre døtre, men han brukte ofte uttrykket "en av gutta". "Kom igjen'a, Lea, vær en av gutta!" Og jeg — jeg ville være en av gutta.

Det ble jeg også, de aller beste vennene mine har alltid vært gutter — eller andre jenter som også var "en av gutta".

I fjor leste jeg inn en lydbok, "Luft og kjærlighet" av Per Knutsen, og i den strever jenta etter guttens kjærlighet. Gutten og guttens kamerat har en grotte på feriestedet som de bæsjer foran for å holde inntrengere unna... Jentas vendepunkt er selvsagt når hun, etter en liten kamp med seg selv, setter seg ned foran øynene på gutta og bæsjer i haugen.

Og gutten henger seg ikke opp i at hun gjør noe ekkelt eller ikke-feminint, han blir glad i henne og synes hun er tøff.

Sånn er det også med mannemumsen min, som er aller mest glad i meg når jeg står på fotballpub og roper og drikker øl, eller når jeg driller og snekrer i huset, ikke når jeg svinser rundt på høye hæler og i miniskjørt. ("Det kan hvem som helst gjøre.")

Jepp, pappa, jeg er en av gutta.

Hvis du synes dette innlegget får meg til å fremstå som en stygg og sint jernfeminist, følg med i morgen. Da skal jeg poste et bilde av min aller mest feminine lyte... :)

Kommentarer

  1. Vel, det der med å være "en av gutta" henger vel med at vi tror det er da vi kommer frem.

    Sånn er det ikke.

    Damerne må holde sammen.

    SvarSlett
  2. Men det er jo faktisk ganske interessant dette med kjønnsroller, og hvordan jenter godt kan oppføre seg guttete (på en sjarmerende måte selvsagt), mens gutter absolutt ikke bør oppføre seg jentete. Som f.eks måten jenter som sparker fotball er tøffe, mens gutter som danser ballett er femi. Jeg lurte lenge på hvorfor det var sånn, men en dag var det noen som påpekte det;

    Gutter og "guttete" egenskaper regnes som bedre enn jenter og "jentete" egenskaper. Gutter assosieres med tøffhet og selvstendighet, mens jenter assosieres med hjelpeløshet og forfengelighet. Tøffhet og selvstendighet er selvsagt bedre egenskaper enn forfenglighet.

    Når en jente oppfører seg "guttete" tar hun derfor et skritt opp, hun gjør seg bedre og får cred for at hun er tøffere enn man forventer av en jente. En gutt som oppfører seg "jentete" tar derimot et skritt ned, og henges ut fordi han ikke er verd å være gutt.

    Dette er enda et uttrykk for kvinneforakten i samfunnet.

    Og den andre tingen er at en jente kan godt være litt tøff, men hun må aldri glemme at hun er jente, så hun må se søt ut når hun gjør det. Det er jenters forbannelse; vi skal være pene og velstelte og feminine, men samtidig være guttete på en jentete måte.

    Det er ikke greit.

    SvarSlett
  3. Til Anonym:
    "Og den andre tingen er at en jente kan godt være litt tøff, men hun må aldri glemme at hun er jente, så hun må se søt ut når hun gjør det. Det er jenters forbannelse; vi skal være pene og velstelte og feminine, men samtidig være guttete på en jentete måte.

    Det er ikke greit."

    Jeg vet. Men det er jo dere selv som velger å være slik. Ikke vår feil.

    Og personlig har jeg lite respekt for forfengelighet, hjelpesløshet og selvopptatthet. Enten det er snakk om kvinner eller menn. Grunnen til at dette kalles feminint mens det motsatte kalles maskulint er bare fordi det fra gammelt av tilknyttes de to kjønnene. Men egentlig burde de begrepene vært kjønnsnøytralt, for som sagt: Finnes blant både menn og kvinner, og det er like forbannet dumt uansett.

    SvarSlett
  4. Tenk om alle kunne få love til å være akkurat som de ville......

    Det må være fryktelig slitsomt å føle at man alltid må ikle seg en rolle for å bli "godtatt". Sånn sett er det allikevel enklere å være jente fordi det er flere roller å velge blant....enklere å åpent kunne uttrykke "maskuline" sider av seg selv....

    SvarSlett
  5. SS: Hmm. Kanskje det?

    Anonym: Du har gode poenger. Jeg er helt enig med deg.

    Mennesket: Hva er det å "velge selv"? Å være tøff uten å være det på en feminin måte er ikke et lett valg å ta. Velger man å kaste stiletthælene, venushøvelen og maskaraen, møter man faktisk skjellsord, fordommer og lukkede dører. Og nei, det er ikke kun fra andre kvinner. Som ung tenåringsjente er det så vanskelig å ta et slikt valg at man nesten ikke har noe valg. Og det var altså ikke før jeg innså dette — jeg trodde det var løgn og sutring — at jeg selv ble feminist.

    Helena: Du har selvfølgelig helt rett. Jeg håper virkelig det kommer en dag da gutter på barneskolen kan begynne på ballettdansing like gjerne som fotball uten å bli mobbet og kalt "homo". Det må vi også sloss for.

    SvarSlett
  6. hva er det du sier?? at jenter bæsjer?? det er ikke det jeg har blitt fortalt... æsj...

    SvarSlett
  7. Vantro: he-he... Jeg skriver mer om dette her.

    SvarSlett
  8. Lea: Du overdriver litt da. Selvfølgelig vil folk sperre opp øynene dersom du lar deg selv forfalle helt og holdent. Enten du er kvinne eller mann vil folk ta avstand fra deg da. Men tror du seriøst folk henger seg opp i det dersom du har samme genser/bukse på deg et par dager i strekk, dersom du driter i sminken og parfymen en kveld?

    Nei. Eneste som henger seg opp i slikt er komplette idioter, og de bør man styre unna uansett så det er ikke noe tap.

    Var det jeg mente med "dere velger det selv."

    Standard vedlikehold er en ting, det forventes av både gutter og jenter; men en persons frykt for å virke "ulekker" er faktisk en frykt den personen skaper selv. Enten han er mann eller kvinne. For normalt oppegående mennesker henger seg ikke opp i det dersom man er litt sjuskete, så lenge det ikke går så langt at det rett og slett er ubehagelig å være i nærheten.

    Jeg vet dette fordi jeg er sjuskete selv, og det er kjæresten min også. Jeg er av den typen som godt kan gå i samme bukse to uker i strekk uten å vaske den, samt at jeg av og til er nødt til å sniffe meg gjennom skittentøyet for å finne ut hva som stinker minst fordi de ti trinnene som leder ned til vaskekjelleren var ni mer enn jeg orket dagen i forveien. Og hun er ikke så mye bedre. Ikke like ekstrem når det gjelder bukser da, men så har hun langt flere enn meg også.

    Poenget er: Nøkternt vedlikehold er nok pålagt i samfunnet, men det overdrevne og nærmest maniske fokuset jenter har på sitt eget utseende/det å være lekker/grasiøs til enhver tid stammer kun fra jentene selv. Dere kan ikke legge skylden for dette på oss, for gutter flest er ikke så forbannet nøye på det. Og de få som er det kan jo bare være det. Det er jo bare å ignorere dem. Dersom dere velger å ikke ignorere dem, er dette også et valg dere selv tar.

    SvarSlett
  9. Mennesket: Jeg valgte ord som "høye hæler", ikke "parfyme", for at ingen skulle forveksle feminin med velstelt.

    En kvinne kan være så velstelt som bare det, men velge bort feminine klær og feminin stil. Problemet er at hun da vil møte motstand både i jobb og privat. En bedriftsleder som i det hele tatt vil ansette en kvinne, vil at hun skal se så feminin ut som overhodet mulig. Det er undersøkt og dokumentert, og bedriftsledere har innrømt det åpent i media.

    En annen ting er at jeg — som vel egentlig ser nokså feminin ut — har opplevd flere ganger å stå på jobb og være øverste ansvarlige og diskutere med kunder ting jeg vet jeg har greie på, bare for å få høre "kan jeg få snakke med en mann"?

    Jeg har vært på julebord med kjæresten min på en mannsdominert arbeidsplass og sett mannlige ansatte få utdelt mansjettknapper og slipsnåler, mens jentene i tilsvarende stillinger fikk en rosa kjærlighet på pinne og en klaps på rumpa.

    Vi jenter har selv ansvar for å slå oss frem, ja, men vi må ofte være dobbelt så flinke for å bevise at vi kan, og vi må slå oss frem på menns premisser. Samfunnet må også endres, og det må vi sloss for sammen — derfor feminisme.

    Tror du meg ikke, må jeg nok dessverre si at det er antakelig fordi du aldri har opplevd det...

    SvarSlett
  10. Joda. Jeg har opplevd det, men som sagt: Idioter. Og det å forholde seg til idioters idioti er et valg man selv tar. Jeg hadde aldri jobbet for en bedrift med slike holdninger, jeg hadde aldri giddet omgås folk som dem du nevner og var jeg tvunget til det hadde jeg satt foten ned ovenfor dem og sagt noe som "reis te helvette å sug Satans kuk før æ røsk ut nyran dine å vis dæm te dæ di forbanna fetthysa av et fetthøl" eller noe slikt.

    Poenget mitt er: Dette valget har du også, det har alle kvinner; og dersom man ikke gjør det er det kun ens egen feil. Men det å stå opp for seg selv/sette foten ned ovenfor en annen krever baller. Og jeg sier det "krever baller" fordi det er noe dere kvinner ofte er elendige til.

    Det er derfor jeg mener kvinner sutrer for mye i dag. Dere må ta mer ansvar for egen lykke/fremgang rett og slett. Det virker som om dere vil at hele verden skal forandre seg slik at alt er tilrettelagt for dere snarere enn å ta ansvar selv på et personlig plan og ganske enkelt sette foten ned ovenfor ting dere ikke liker.

    Jeg har en dårlig nyhet til dere: Menn vil alltid være menn og mennesker vil alltid være mennesker. Og så lenge det finnes folk som finner seg i å bli undertrykt/satt i bås vil det finnes folk villige til å undertrykke/sette dem i bås også. Eneste måten man kan forhindre dette er ved å sette foten ned, ved ikke å finne seg i faenskapet samt ved å sette seg i respekt. Og det er et valg man må ta selv.

    Derfor: Det er deres eget valg. Man kan ikke forvente respekt dersom man ikke setter seg i respekt, og idioter vil forsette å være idioter så lenge man underkaster seg idiotien deres. Så slutt å syt og gro litt baller. Skal dere ha likestilling må dere også være likestillt mentalt sett. Det vil si at dere må bli flinkere til å stå for det dere mener samt slutte å inngå kompromisser dere ikke ønsker å inngå. Hvis dere forsetter å finne dere i noe sånt, har dere heller ikke noe å klage på. For da er det deres eget manglende mot som er problemet.

    Dette er en manns verden tross alt, fra gammelt av har det blitt sånn; så skal dere konkurere med oss om delt førsteplass må dere være like råe som oss. Er dere ikke i stand til det, så er ikke det vår feil. Som jeg sa tidligere i en annen tråd: Døren har vi åpnet for lengst, men dere må selv gå igjennom den. Per definisjon har dere like mange rettigheter som oss i dag, så dersom dere velger å ikke benytte dere av dem er det kun deres egen feil.

    Kynisk? Ja. Men det er desverre sant. Dere må rett og slett bli modigere og råere, ellers kommer dere alltid til å være underlagt de tidligere nevnte idiotene.

    SvarSlett
  11. Tenk så fantastisk det hadde vært hvis ting var så enkelt — hvis alle og enhver kunne velge og vrake blant aktuelle jobber, og hvis "idiotene" (som kanskje heller er uopplyste enn idioter i noen tilfeller) var et bittelite mindretall...!

    Det finnes flere eksempler på hvor fantastisk "likestilt" landet vårt er, som for eksempel her, her og her.

    At kvinner skal måtte finne seg i det gamle mannssamfunnets premisser for å lykkes, mens de derimot "sutrer" om de forsøker å komme med nye løsninger, er virkelig... tåpelig.

    Hvis mennesker alltid vil være mennesker og undertrykking ligger i menneskets natur, er vel alle former for å kjempe sammen for holdningsendring sutring, da. Antirasistisk arbeid? Sutring. Homofiles rettigheter? Nei, de får hver og en stå opp for seg selv. Ikke noe problem.

    SvarSlett
  12. Treffende, god post.

    Jeg har nok aldri helt klart å være "en av gutta" - og nå har jeg funnet ut at jeg ikke trenger det heller. Jeg har funnet meg til rette med å være kvinne, og mange av mine beste venner er fortsatt gutter og menn. Jeg har funnet meg til rette med å bli vurdert med kvinnelig fortegn, og det har blitt viktigere for meg å få respekt av gutta for det jeg er - ikke på tross av hva jeg ikke er.

    Jeg har vært feminist siden tidlige tenår, og syns verden blir verre og verre jo mer jeg ser av den.

    SvarSlett
  13. Prisen man må betale for å stå opp for seg selv og sine prinsipper er av og til å havne utenfor/bli uglesett. Det at kvinner flest ikke er villige til å betale den prisen er et valg man selv tar. Jeg har stor respekt for de som handler utfra det de mener, men de som kun har det i kjeften synes jeg faktisk sutrer, ja. Man kan ikke kjempe uten å ofre. Og er man ikke villige til å ofre noe, vil man heller ikke vinne frem.

    Så: Hvis man preiker masse om hvordan man vil ting skal være men nekter å leve etter prinsippene sine av frykt for å bli utstøtt/latterliggjort/whatever; da vil jeg faktisk si: Ja. Du kan spare deg bryet. For ord alene er null verdt. Er man ikke villige til å ofre litt for sine prinsipper, er man rett og slett ikke engasjerte nok til å vinne frem. Og da hjelper det faen ikke å sutre heller.

    SvarSlett
  14. Jeg er enig med deg i at en kvinne som er hjemmeværende husmor på tredje året kanskje ikke bør skrike høyest om kvinner i styrerom, (på den annen side; når du ikke får barnehageplass, og mannen din tjener 300 000 mens din lønn alene umulig kan forsørge dere to og en unge, hva kan du gjøre?) men jeg kjenner faktisk ingen feminister som ikke lever som de preker.

    Derimot hender det jo at noen blir stående og stange mot veggen uansett hvor hardt de kjemper for å komme seg frem, og da kan det sikkert se ut for utenforstående som at de bare har det i kjeften.

    Jeg synes forresten det er en ganske drøy påstand når du skriver at dere har åpnet dørene for oss — de siste hundre års feminister har kanskje ingenting med saken å gjøre? ;)

    SvarSlett
  15. Så det er en umulig kombinasjon å være feminist og hjemmeværende? Jeg kjenner jenter som blir sett ned på av andre (jenter) fordi de velger å være hjemme. Selv om de har tatt et bevisst valg. De skammer seg i sosiale situasjoner der folk gjerne spør hva man driver med. Feminisme må jo være forbundet med kvinners frihet til å velge det de vil. Hva det enn måtte være.

    SvarSlett
  16. "Så det er en umulig kombinasjon å være feminist og hjemmeværende?"

    Nei, slett ikke, jeg vokste selv opp med hjemmeværende mor. Men en feministisk oppgave er å stille spørsmålet om hvorfor så mange velger som de gjør, om ikke det av og til er økonomiske og samfunnsmessige grunner så vel som personlige som avgjør.

    SvarSlett
  17. Faktisk ikke. Vi kunne alltids drept dem vet du, eller fengslet dem/umyndiggjort dem. Det var vi som hadde våpnene og makten. Så ja: Vi inngikk en kompromiss. Jeg mener selvfølgelig det var det riktige å gjøre, men det er ikke dermed et selvfølge at dere har de rettighetene vdere har i dag. Ser man stygt på det, kan vi lett ta dem fra dere og dere kunne ikke sagt et ord på det. Menn har vist gang på gang gjennom historien at vi er langt råere enn dere noensinne kommer til å bli, og dersom du har et annet inntrykk er det kun fordi du er vant med menn som lever i selvpålagt eller kulturell tilbakeholdenhet.

    Men vi har rodd litt ut her, så jeg skal prøve å fortelle hva jeg mente kort (noe jeg suger til):

    Jeg mener dere ikke kan klage over menns generalisering av kjønnet deres når dere konsekvent fortsetter å godta denne generaliseringen ved å oppføre dere slik "vi" ønsker. Det blir på en måte som å påstå at man er miljøbevisst for så å sette seg inn i bilen hver dag, kjøpe masse ting man ikke har bruk for hver gang man handler samt kjøpe produkter fra bedrifter man vet driver rovdrift på naturen.

    Er man virkelig miljøbevisst, gjør man ikke det, og er man virkelig lei av å bli satt i bås, setter man foten ned når noen gjør det. Prisen, som sagt; kan være at man blir uglesett. Men er man ikke villig til å betale den prisen har man det egentlig kun i kjeften.

    Jeg synes mange kvinner i dag er feige. Jeg mener dere faktisk har mye å lære av oss menn. Ikke ta dere selv så høytidelig for eksempel, slutt å anse dere selv som noe magisk og ikke ta deres omdømme så seriøst. Bli flinkere å stå opp for dere selv samt sette foten ned ovenfor idioti. I det hele tatt: Bli råere og modigere.

    Poenget mitt er: Prat alene er null verdt. Å vite er en ting, men skal den viten være verd noe som helst må man faktisk handle utfra det man vet også. Ellers kaster man kun luft på problemet, og luft alene fører ingen vei.

    Vil forsåvidt legge til at jeg er på din side i denne saken, jeg synes bare dere har helt feil fremgangsmåte. "Man er sin egen lykkes smed" heter det. Prisen kan være at folk synes du er en forbannet særing dersom du lever etter dine idealer, men vet du hva? Det er faktisk en pris stort sett alle idealister opp gjennom tiden har vært nødt til å betale, både kvinner og menn; så hvorfor skulle dagens kvinnelige idealister være et untak?

    Som sagt: Har man det kun i kjeften så har man det kun i kjeften. Man må støtte ordene/idealene sine med handlinger, ellers er de null verd. Det gjelder for alle. Prisen er at man blir ansett som en særing av noen, belønningen er at man kan gå med hevet hode vel vitende at man har mot nok til å stå på sitt. Det er ganske godt for selvbildet og ens egen verdighet.

    Og desuten: Det å bli uglesett er en liten pris i forhold til den mange idealister før i tiden måtte betale. Les litt historie så ser du kanskje hva jeg mener når jeg kaller dere feige. Grunnen til at de gamle idealistene fikk gjennomslag for sakene sine var fgordi de hadde mot til å leve etter dem til tross for trusselen om smertefull og ydmykende avstraffelse. I dag tør ikke folk leve etter idealer fordi de er redde for å "havne utenfor." Hvor faen ble det av motet?

    SvarSlett
  18. mennesket: Du fremstiller ting svart hvitt. Man kan være miljøbevisst selv om man setter seg i bilen hver dag. Hver enkelt må gjør det de kan. Men alle kan ikke bo som eremitter i et halmhus i skauen. Samfunnet må forandres gradvis ved at alle gjør mer og mer. Ikke ved at noen få "ofrer" seg for saken". Jeg synes det er en typisk holdning fra den norske miljøbevegelsen; man tror folk blir flinkere ved å moralisere og ta overfra og ned holdningen.

    Du synes kvinner er feige. Javel. Men vi må gjøre ting på vår måte. På våre premisser. Jeg er enig i at kvinner må bli tøffere. Mye tøffere. Men ikke ved å bli menn eller nødvendigvis oppføre seg som menn.

    SvarSlett
  19. Nei. Per dags dato kan du IKKE påstå å være miljøbevisst og på samme tid dyrke nettopp den luksusen/overfloden som ødelegger miljøet. Skulle man begynt en "gradvis forandring" skulle man startet for tredve år siden. Nå er det for sent, med mindre man går drastisk til verks og innfører øyeblikkelige forandringer i vårt levesett. Dette er de aller fleste forskere enige om. Og de forandringene som må skje må også på en privat basis, for så lenge folk fortsetter overforbruket vil produsenten fortsette å gjøre alt de kan for å tjene penger på det.

    Hadde du virkelig vært miljøbevisst hadde du visst dette og forholdt deg til det. Er du ikke det, bruker du kun miljødebatten til å fremme deg selv snarere enn å løse det faktiske problemet. Eller som jeg sa i min post over: Du blåser kun luft på problemet.

    Og hva mener du med å "bli som menn," og hvorfor synes du dette er negativt? Hva vet du egentlig om det å være mann? Få høre.

    SvarSlett
  20. Mennesket:

    "Og hva mener du med å "bli som menn,""

    Jeg vil gjerne at Mika svarer på dette selv, men jeg går ut fra at hun sikter til dine påstander om at "vi kvinner" må lære av "dere menn", og bli "råere", og godta dagens premisser for å komme seg opp og frem.

    "og hvorfor synes du dette er negativt? Hva vet du egentlig om det å være mann? Få høre."

    Man trenger vel ikke vite noe om å være mann — om man er fornøyd med å være kvinne, bør man da kunne være kvinne, og fortsatt ha de samme sjansene! Det handler om det som ingrid skriver ovenfor, les det en gang til.

    Nok en gang, alle feminister jeg kjenner, lever som de preker, selv om det for mange betyr nettopp å til stadighet bli kritisert og latterliggjort. "Vi er vår egen lykkes smed", sier du, men det er faktisk andre faktorer som spiller inn. Jeg kan nevne flere mulige scenarioer, og nevnte vel ett her ovenfor, men du kan jo begynne med å lese i Dagsavisens papiravis i dag — om jordmødrene som kjemper en desperat kamp for retten til å jobbe heltid.

    Alle som er undertrykt velger det selv.

    Jovisst.

    SvarSlett
  21. mennesket: Det sier om miljø har desverre liten rot i virkeligheten - du får rett og slett ikke Ola Normann til å sette fra seg bilen på dagen. Det er ikke mulig. Det hjelper ikke hva forskerne sier om saken.

    Det går an å ha et bevisst forhold til miljøet likevel. Det må vi ha, og vi må definitivt øke folks bevissthet betraktelig. Men det hjelper ikke å moralisere eller gi folk dårlig samvittighet. Det er noe man selv må komme fram til at er viktig for en. Det er det som er miljøbevegelsens og aktivistenes største jobb. Gi folk faktainformasjon og vise at det nytter. Kjefting, sutring, moralisering og dommedagsprofeti er det de har holdt på med i alle år, og det har ikke akurat revolusjonert måten vi lever på.

    Som jeg sa, det hjelper ikke en dritt om noen få flytter ut i skauen uten bil. Hvis du tror alle kommer til å gjøre det, så er du enten veldig naiv eller desillusjonert.

    Ellers har Lea gitt et godt svar på spørsmålet ditt.

    Jeg kan gi deg det samme:
    Hva vet du om kvinner? Ser ut som om du tror du vet mye. Det samme kan jeg si om menn.

    SvarSlett
  22. "mennesket: Det sier om miljø har desverre liten rot i virkeligheten - du får rett og slett ikke Ola Normann til å sette fra seg bilen på dagen. Det er ikke mulig. Det hjelper ikke hva forskerne sier om saken."

    Er du dum? Jeg kommer fra Finnmark, det området med lengst distanser og dårligst kollektivtransport i hele landet. Vi var en stor familie med mange barn og til og med enslig forsørger i full stilling, men vi har aldri hatt bruk for bil. Det har vært tungvint til tider så klart, men vi har klart oss helt fint. Så dersom du ikke er i stand til det må det være fordi du er handicappet. Isåfall har jeg sympati for ditt behov. Hvis ikke: Ta bussen for faen. Se gjennom skapene dine også mens du er i gang, og spør deg selv hvor mye av det du eier du egentlig behøver og hvor mye som er overflødig luksus/produkt av din egen forfengelighet. Og vær ærlig mot deg selv mens du gjør dette. Tror du vil bli overrasket.

    Og jeg har faktisk jobbet mange år med miljøproblemer, så tro meg: Dette er noe jeg faktisk har peiling på. Jeg har satt meg meget dypt inn i det. Og dersom man ikke kan høre på forskerne som faktisk har peiling på disse tingene og vet hvor omfattende problemet er og som har advart oss i tredve år uten at folk har løftet en finger for å forbedre seg, hvem skal man da høre på?

    Det innlegget ditt der var bare tullete. Innrøm det: Du synes det er kjipt at jorda vi bor på dør, men du er som alle andre: Gidder ikke ofre noe for å forandre det.

    Miljøbevisst? Ikke faen om du er. Hadde du vært det hadde du insett alvoret, og da hadde du virkelig begynt å handle deretter også.

    Mine forslag er: Gjør bykjerner til trafikkfri sone med unntak av transport. Nekt privatpersoner som ikke har spesielle behov (enten grunnet sykdom eller store distanser) retten til å eie bil. Start kampanjer for å oppfordre folk til å å vise måtehold i livsstilen sin.

    Hva er dine forslag? Du sier jeg ikke har rot i virkeligheten, jeg vil gjerne høre noen som har "peiling" uttale seg om saken.

    "Man trenger vel ikke vite noe om å være mann — om man er fornøyd med å være kvinne, bør man da kunne være kvinne, og fortsatt ha de samme sjansene! Det handler om det som ingrid skriver ovenfor, les det en gang til."

    Der pulte du deg selv i ræva. Dersom dere ikke trenger å vite noe om menn dersom man er fornøyd med å være kvinne, hvorfor skal vi da være nødt til å forholde oss til dere dersom vi er fornøyde med å være menn? Motsatt kjønnsdiskriminering ute og går her kanskje?

    SvarSlett
  23. "Er du dum?"

    Nei.
    Er du?

    Hehe... dette begynner å bli ganske komisk.

    Jeg gir forøvrig beng i hva du tror du vet om miljø, eller hva forskerene måtte vite om miljø. Det hjelper nemlig ikke å sitte på masse faktakunnskap hvis man er blåst for menneksekunnskap. Det er tross alt folket som må foreta endringene, ikke "ekspertene".

    Hvis du faktisk har så mye kunnskap, og dine forslag er så geniale, hvorfor ser vi ingen slik endring i samfunnet? Du tror altså at å nekte folk bil er fullt gjennomførbart og veien å gå?

    Du vet hverken hva jeg har i skapene hjemme, hvor miljøbevisst jeg er eller hva slags bakgrunn/kunnskap jeg har.
    Og hvis du tror at du får inn poenger ved å diskutere på denne måten så tar du feil. Det blir ganske pinlig og komisk å lese det du skriver.

    Jeg tror vi kan konkludere med at vi er uenige om saken og ferdig med det. Dette begynner også å bli gangske langt fra hva som var tema i Leas post.

    SvarSlett
  24. Jeg tror vi kan konkludere med at du er en del av problemet snarere enn en del av løsningen, og at ditt tidligere påståtte "miljøengasjement" kun er noe du liker å skryte på deg når du er i sosiale kretser så du kan klappe deg selv på skulderen og late som om du er "engasjert" og "opplyst."

    Du beviser dette ganske godt på egenhånd når du skriver:

    "Jeg gir forøvrig beng i hva du tror du vet om miljø, eller hva forskerene måtte vite om miljø."

    Hvordan kan man kalle seg "engasjert" og "bevisst" når man faen ikke har fordypet seg i problemet engang? Selve ordet "bevisst" betyr faktisk at man er bereist i temaet.

    Også har vi denne da, en klassiker og noe man har sett i tredve år og faktisk en viktig grunn til hvorfor vi er i den krisen vi er i dag:

    "Det er tross alt folket som må foreta endringene, ikke "ekspertene"."

    En nedsettende tone ovenfor forskerne som faktisk advarer om dette, og har gjort det i mange mange år. "Ekspertene." Hadde dere hørt på disse "ekspertene" som du så nedsettende kaller dem i stedet for å rynke på nesa og innbille seg at man vet bedre til tross for manglende faglig/teoretisk/praktisk kunskap samt mange års dedikasjon til forskning på området, hadde vi ikke trengt bekymre oss om dette. Da hadde problemet vært løst før det i det hele tatt begynte. Men neida: Å høre på dem ville jo innebære å tone ned litt på overforbruket, å inngå kompromisser med ens egen livsstil; så det er lettere for folk å latterliggjøre dem/umyndiggjøre dem med svada.

    Kan du fortelle meg hva du baserer din viten på, siden du tydeligvis er opplyst nok til å dømme folk som har viet hele livet sitt samt har gjennomgått mange års utdanning nedenom og hjem?

    Og nei: Jeg tror ikke mennesket er i stand til å skjerpe seg. Nei: Jeg har ikke noe håp for fremtiden. Jeg tror mine barn og mine barnebarn er nødt til å betale for ferskvann samt puste gjennom filtermasker mens de leser om den naturen vi har i dag fordi de aller fleste viltlevende dyrearter er utryddet. Og grunnen til dette? Se deg selv i speilet og kast et blikk på de aller fleste bekjente i samme slengen.

    Dere er så dumme at det rett og slett skulle vært en lov mot det. Dere er faktisk så dumme at dere ikke vet deres eget beste en gang. Snakk om sauer.

    Og ja: Jeg brukte ordet "dum" igjen og la til ordet "sau" i samme slengen. Det finnes ikke noe annet ord for det å sette ens egen forfengelighet/tiltaksløshet/latskap foran fornuft. Det er rett og slett dumt.

    Og desuten: Bevisste skapninger ser på innholdet og ikke innpakningen når de diskuterer. Jeg er krass i språket, men det betyr ikke at det jeg sier er tull. Er faktisk en bra måte å teste folk på: Dersom de henger seg opp i innpakningen men ignorerer innholdet er de for smålige og overfladiske til å være verdt bryet, mens dersom de ignorerer sjikanen min og angriper argumentene med egne argumenter får jeg faktisk respekt for dem. Selv om jeg ofte fortsatt er uenig med det de sier. Dersom de slenger drit tilbake er det bare gøy, for jeg er nordfra så jeg liker litt varme i debatten. Bikkjekaldt der oppe, vet du ;)

    Og jeg løy tidligere forresten: Jeg snakker sant når jeg sier jeg ikke "tror," men jeg har håp. Derfor jeg lever et svært restriktert liv materielt sett, samt personlig engasjerer meg i problemet.

    Så: Er jeg en dårlig menneskekjenner eller ble du bare snurt fordi jeg ser tvers gjennom deg? Folk som deg, hvis engasjement kun ligger på overfladen som et klesplagg de bruker for å se fin ut blant folk; er nemlig jævlig lett å gjennomskue.

    SvarSlett
  25. Mennesket: Mika har rett. Det ser ut som du er interessert i debatt langt ut over det som er tema i min bloggpost, så du bør vurdere å oppsøke et rent diskusjonsforum i stedet.

    Hvis strategien din er å være så frekk og kategorisk som mulig, fordi de som ikke klarer å ignorere at du er frekk bare kan ha det så godt (!), tror jeg det er et meget begrenset antall mennesker du vil klare å vinne over til din sak. Hundre mennesker blir kanskje hundre prosent miljøvennlige, men det gir jo en mindre samlet effekt enn hvis alle gjør litt! Tross alt finnes det også noe som heter realisme.

    Hvis du vil debattere miljøpolitikk, gjør det et sted det passer inn, er du grei.

    SvarSlett
  26. Var faktisk hun som innledet det. Jeg nevnte det kun som en sammenlikning i kjønnsdebatten da jeg skrev:

    "Jeg mener dere ikke kan klage over menns generalisering av kjønnet deres når dere konsekvent fortsetter å godta denne generaliseringen ved å oppføre dere slik "vi" ønsker. Det blir på en måte som å påstå at man er miljøbevisst for så å sette seg inn i bilen hver dag, kjøpe masse ting man ikke har bruk for hver gang man handler samt kjøpe produkter fra bedrifter man vet driver rovdrift på naturen."

    At hun valgte å trekke min sammenlikning videre og gjøre en debatt ut av det er ikke min feil.

    Men jeg kan skjønne at du vil ha meg bort, og jeg tror i grunn at jeg har sagt mitt uansett. Kvinner som skylder på menn fordi de selv velger å stå i bakgrunnen/føye seg selv etter menns ønsker burde igrunn bare holde kjeft. Dersom dere ikke er villige til å gro litt baller (billedlig talt) og bli litt råere ovenfor både dere selv og omgivelsene, vil dere alle kunne konkurere med oss uansett så da kan dere likesågodt gi opp. Dere må forandre dere selv, for dere kommer aldri til å klare å forandre oss. Og det er bare idiotisk å kreve det. Det var likestilling dere ville ha, og det har dere fått også. At dere ikke har det som trengs for å gjøre det meste ut av det er ikke vår feil.

    Og når det gjelder hva folk flest synes: Jeg gir meg faktisk blanke faen. Folk i dag er så forbannet dumme at de skulle hatt juling, så beklager hvis jeg virker støtende, "prinsesse." Man har prøvd i mange tiår å trå varsomt, å prate fornuft til folk; men menneskeheten har bvevist at dette ikke fungerer. Folk flest er som bortskjemte små drittunger: Dersom ingen setter dem på plass og gjør det kraftig, fortsetter de bare å tøye grensene. Så hvis noen mener det er støtende at jeg slår ned på den type idioti som den Mika klarte å kaste fra seg, så bør de faen meg få opp øynene.

    "Hundre mennesker blir kanskje hundre prosent miljøvennlige, men det gir jo en mindre samlet effekt enn hvis alle gjør litt! Tross alt finnes det også noe som heter realisme."

    Her er realismen: Barna dine eller barnebarna dine vil lide og kanskje til og med dø som en følge av folks motvilje til å kutte ned på overfloden/si fra seg luksus de ikke behøver. Vi er seks milliarder mennesker i dag. Sug litt på det tallet du: Seks milliarder. Er du virkelig klar over hvor mye det er? Og på toppen av dette er gjennomsnittlig materielt forbruk på personlig basis fremdeles på vei opp.

    Så nei: Noe drastisk må skje, og det må skje innen de neste fem årene. Nytter ikke at "alle gjør litt." Neste gang du ser barnet ditt i øynene, bør du huske dette. Det er nemlig de som må betale prisen for vår grådighet, forfengelighet og latskap. Vår manglende vilje til å tone ned på vår livsstil til tross for at vi vet konsekvensene.

    Kanskje foreldrene dine faktisk gjorde deg en bjørnetjeneste da de forklarte ting til deg på en litt "innpakket" måte, for du har tydeligvis ikke innsett alvoret i denne situasjonen hvis du er så blåøyd at du innbiller deg vi kan komme gjennom dette uten å inngå store kompromisser i livsstilen. For det er kun ønsketenking kan jeg fortelle deg. Ikke bare må man inngå kompromisser og begynne å begrense forbruket, vi må også gjøre dette i stor grad på en global skala.

    Synes du jeg er støtende? Se på menneskhetens idioti for faen. DER har du noe støtende. Jeg er bare en som er dritlei folk og deres "beleilige" og svært så selektive syn på eksistensens realiteter. Jeg er ikke ute etter å vinne noen forbannet skjønnhetskonkuranse eller berike mitt ego på sosial aksept, jeg er kun ute etter å lære folk noe. Og skal man gjøre dette i dag er man faktisk nødt til å banke det inn i skallen deres, for så forbannet dumme er faktisk folk flest.

    Da takker jeg for meg. Håper jeg ga dere noe å tenke på.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Matematikk overalt.

Hvor gammel jeg er