En av gutta

Jeg har ikke alltid vært feminist. Det ble jeg ikke før sent i tenårene. Før det var jeg faktisk en svoren antifeminist — fordi jeg trodde at jenter som kjempet seg frem fint kunne nå like langt som menn, like lett som menn. Jeg visste ikke at menn blir kjønnskvotert i dagens samfunn, og valgt til stillinger fremfor like godt eller endatil bedre kvalifiserte kvinner.

Jeg var altså ikke feminist fordi jeg ikke trodde det var noen grunn til det. Jeg trodde Norge var likestilt og syntes feminister var noen sutrekopper. Høres det kjent ut?

Til tross for det var jeg mest ei guttejente. Pappaen min har tre døtre, men han brukte ofte uttrykket "en av gutta". "Kom igjen'a, Lea, vær en av gutta!" Og jeg — jeg ville være en av gutta.

Det ble jeg også, de aller beste vennene mine har alltid vært gutter — eller andre jenter som også var "en av gutta".

I fjor leste jeg inn en lydbok, "Luft og kjærlighet" av Per Knutsen, og i den strever jenta etter guttens kjærlighet. Gutten og guttens kamerat har en grotte på feriestedet som de bæsjer foran for å holde inntrengere unna... Jentas vendepunkt er selvsagt når hun, etter en liten kamp med seg selv, setter seg ned foran øynene på gutta og bæsjer i haugen.

Og gutten henger seg ikke opp i at hun gjør noe ekkelt eller ikke-feminint, han blir glad i henne og synes hun er tøff.

Sånn er det også med mannemumsen min, som er aller mest glad i meg når jeg står på fotballpub og roper og drikker øl, eller når jeg driller og snekrer i huset, ikke når jeg svinser rundt på høye hæler og i miniskjørt. ("Det kan hvem som helst gjøre.")

Jepp, pappa, jeg er en av gutta.

Hvis du synes dette innlegget får meg til å fremstå som en stygg og sint jernfeminist, følg med i morgen. Da skal jeg poste et bilde av min aller mest feminine lyte... :)

Kommentarer

  1. Vel, det der med å være "en av gutta" henger vel med at vi tror det er da vi kommer frem.

    Sånn er det ikke.

    Damerne må holde sammen.

    SvarSlett
  2. Men det er jo faktisk ganske interessant dette med kjønnsroller, og hvordan jenter godt kan oppføre seg guttete (på en sjarmerende måte selvsagt), mens gutter absolutt ikke bør oppføre seg jentete. Som f.eks måten jenter som sparker fotball er tøffe, mens gutter som danser ballett er femi. Jeg lurte lenge på hvorfor det var sånn, men en dag var det noen som påpekte det;

    Gutter og "guttete" egenskaper regnes som bedre enn jenter og "jentete" egenskaper. Gutter assosieres med tøffhet og selvstendighet, mens jenter assosieres med hjelpeløshet og forfengelighet. Tøffhet og selvstendighet er selvsagt bedre egenskaper enn forfenglighet.

    Når en jente oppfører seg "guttete" tar hun derfor et skritt opp, hun gjør seg bedre og får cred for at hun er tøffere enn man forventer av en jente. En gutt som oppfører seg "jentete" tar derimot et skritt ned, og henges ut fordi han ikke er verd å være gutt.

    Dette er enda et uttrykk for kvinneforakten i samfunnet.

    Og den andre tingen er at en jente kan godt være litt tøff, men hun må aldri glemme at hun er jente, så hun må se søt ut når hun gjør det. Det er jenters forbannelse; vi skal være pene og velstelte og feminine, men samtidig være guttete på en jentete måte.

    Det er ikke greit.

    SvarSlett
  3. Tenk om alle kunne få love til å være akkurat som de ville......

    Det må være fryktelig slitsomt å føle at man alltid må ikle seg en rolle for å bli "godtatt". Sånn sett er det allikevel enklere å være jente fordi det er flere roller å velge blant....enklere å åpent kunne uttrykke "maskuline" sider av seg selv....

    SvarSlett
  4. SS: Hmm. Kanskje det?

    Anonym: Du har gode poenger. Jeg er helt enig med deg.

    Mennesket: Hva er det å "velge selv"? Å være tøff uten å være det på en feminin måte er ikke et lett valg å ta. Velger man å kaste stiletthælene, venushøvelen og maskaraen, møter man faktisk skjellsord, fordommer og lukkede dører. Og nei, det er ikke kun fra andre kvinner. Som ung tenåringsjente er det så vanskelig å ta et slikt valg at man nesten ikke har noe valg. Og det var altså ikke før jeg innså dette — jeg trodde det var løgn og sutring — at jeg selv ble feminist.

    Helena: Du har selvfølgelig helt rett. Jeg håper virkelig det kommer en dag da gutter på barneskolen kan begynne på ballettdansing like gjerne som fotball uten å bli mobbet og kalt "homo". Det må vi også sloss for.

    SvarSlett
  5. hva er det du sier?? at jenter bæsjer?? det er ikke det jeg har blitt fortalt... æsj...

    SvarSlett
  6. Vantro: he-he... Jeg skriver mer om dette her.

    SvarSlett
  7. Mennesket: Jeg valgte ord som "høye hæler", ikke "parfyme", for at ingen skulle forveksle feminin med velstelt.

    En kvinne kan være så velstelt som bare det, men velge bort feminine klær og feminin stil. Problemet er at hun da vil møte motstand både i jobb og privat. En bedriftsleder som i det hele tatt vil ansette en kvinne, vil at hun skal se så feminin ut som overhodet mulig. Det er undersøkt og dokumentert, og bedriftsledere har innrømt det åpent i media.

    En annen ting er at jeg — som vel egentlig ser nokså feminin ut — har opplevd flere ganger å stå på jobb og være øverste ansvarlige og diskutere med kunder ting jeg vet jeg har greie på, bare for å få høre "kan jeg få snakke med en mann"?

    Jeg har vært på julebord med kjæresten min på en mannsdominert arbeidsplass og sett mannlige ansatte få utdelt mansjettknapper og slipsnåler, mens jentene i tilsvarende stillinger fikk en rosa kjærlighet på pinne og en klaps på rumpa.

    Vi jenter har selv ansvar for å slå oss frem, ja, men vi må ofte være dobbelt så flinke for å bevise at vi kan, og vi må slå oss frem på menns premisser. Samfunnet må også endres, og det må vi sloss for sammen — derfor feminisme.

    Tror du meg ikke, må jeg nok dessverre si at det er antakelig fordi du aldri har opplevd det...

    SvarSlett
  8. Tenk så fantastisk det hadde vært hvis ting var så enkelt — hvis alle og enhver kunne velge og vrake blant aktuelle jobber, og hvis "idiotene" (som kanskje heller er uopplyste enn idioter i noen tilfeller) var et bittelite mindretall...!

    Det finnes flere eksempler på hvor fantastisk "likestilt" landet vårt er, som for eksempel her, her og her.

    At kvinner skal måtte finne seg i det gamle mannssamfunnets premisser for å lykkes, mens de derimot "sutrer" om de forsøker å komme med nye løsninger, er virkelig... tåpelig.

    Hvis mennesker alltid vil være mennesker og undertrykking ligger i menneskets natur, er vel alle former for å kjempe sammen for holdningsendring sutring, da. Antirasistisk arbeid? Sutring. Homofiles rettigheter? Nei, de får hver og en stå opp for seg selv. Ikke noe problem.

    SvarSlett
  9. Treffende, god post.

    Jeg har nok aldri helt klart å være "en av gutta" - og nå har jeg funnet ut at jeg ikke trenger det heller. Jeg har funnet meg til rette med å være kvinne, og mange av mine beste venner er fortsatt gutter og menn. Jeg har funnet meg til rette med å bli vurdert med kvinnelig fortegn, og det har blitt viktigere for meg å få respekt av gutta for det jeg er - ikke på tross av hva jeg ikke er.

    Jeg har vært feminist siden tidlige tenår, og syns verden blir verre og verre jo mer jeg ser av den.

    SvarSlett
  10. Jeg er enig med deg i at en kvinne som er hjemmeværende husmor på tredje året kanskje ikke bør skrike høyest om kvinner i styrerom, (på den annen side; når du ikke får barnehageplass, og mannen din tjener 300 000 mens din lønn alene umulig kan forsørge dere to og en unge, hva kan du gjøre?) men jeg kjenner faktisk ingen feminister som ikke lever som de preker.

    Derimot hender det jo at noen blir stående og stange mot veggen uansett hvor hardt de kjemper for å komme seg frem, og da kan det sikkert se ut for utenforstående som at de bare har det i kjeften.

    Jeg synes forresten det er en ganske drøy påstand når du skriver at dere har åpnet dørene for oss — de siste hundre års feminister har kanskje ingenting med saken å gjøre? ;)

    SvarSlett
  11. Så det er en umulig kombinasjon å være feminist og hjemmeværende? Jeg kjenner jenter som blir sett ned på av andre (jenter) fordi de velger å være hjemme. Selv om de har tatt et bevisst valg. De skammer seg i sosiale situasjoner der folk gjerne spør hva man driver med. Feminisme må jo være forbundet med kvinners frihet til å velge det de vil. Hva det enn måtte være.

    SvarSlett
  12. "Så det er en umulig kombinasjon å være feminist og hjemmeværende?"

    Nei, slett ikke, jeg vokste selv opp med hjemmeværende mor. Men en feministisk oppgave er å stille spørsmålet om hvorfor så mange velger som de gjør, om ikke det av og til er økonomiske og samfunnsmessige grunner så vel som personlige som avgjør.

    SvarSlett
  13. mennesket: Du fremstiller ting svart hvitt. Man kan være miljøbevisst selv om man setter seg i bilen hver dag. Hver enkelt må gjør det de kan. Men alle kan ikke bo som eremitter i et halmhus i skauen. Samfunnet må forandres gradvis ved at alle gjør mer og mer. Ikke ved at noen få "ofrer" seg for saken". Jeg synes det er en typisk holdning fra den norske miljøbevegelsen; man tror folk blir flinkere ved å moralisere og ta overfra og ned holdningen.

    Du synes kvinner er feige. Javel. Men vi må gjøre ting på vår måte. På våre premisser. Jeg er enig i at kvinner må bli tøffere. Mye tøffere. Men ikke ved å bli menn eller nødvendigvis oppføre seg som menn.

    SvarSlett
  14. Mennesket:

    "Og hva mener du med å "bli som menn,""

    Jeg vil gjerne at Mika svarer på dette selv, men jeg går ut fra at hun sikter til dine påstander om at "vi kvinner" må lære av "dere menn", og bli "råere", og godta dagens premisser for å komme seg opp og frem.

    "og hvorfor synes du dette er negativt? Hva vet du egentlig om det å være mann? Få høre."

    Man trenger vel ikke vite noe om å være mann — om man er fornøyd med å være kvinne, bør man da kunne være kvinne, og fortsatt ha de samme sjansene! Det handler om det som ingrid skriver ovenfor, les det en gang til.

    Nok en gang, alle feminister jeg kjenner, lever som de preker, selv om det for mange betyr nettopp å til stadighet bli kritisert og latterliggjort. "Vi er vår egen lykkes smed", sier du, men det er faktisk andre faktorer som spiller inn. Jeg kan nevne flere mulige scenarioer, og nevnte vel ett her ovenfor, men du kan jo begynne med å lese i Dagsavisens papiravis i dag — om jordmødrene som kjemper en desperat kamp for retten til å jobbe heltid.

    Alle som er undertrykt velger det selv.

    Jovisst.

    SvarSlett
  15. mennesket: Det sier om miljø har desverre liten rot i virkeligheten - du får rett og slett ikke Ola Normann til å sette fra seg bilen på dagen. Det er ikke mulig. Det hjelper ikke hva forskerne sier om saken.

    Det går an å ha et bevisst forhold til miljøet likevel. Det må vi ha, og vi må definitivt øke folks bevissthet betraktelig. Men det hjelper ikke å moralisere eller gi folk dårlig samvittighet. Det er noe man selv må komme fram til at er viktig for en. Det er det som er miljøbevegelsens og aktivistenes største jobb. Gi folk faktainformasjon og vise at det nytter. Kjefting, sutring, moralisering og dommedagsprofeti er det de har holdt på med i alle år, og det har ikke akurat revolusjonert måten vi lever på.

    Som jeg sa, det hjelper ikke en dritt om noen få flytter ut i skauen uten bil. Hvis du tror alle kommer til å gjøre det, så er du enten veldig naiv eller desillusjonert.

    Ellers har Lea gitt et godt svar på spørsmålet ditt.

    Jeg kan gi deg det samme:
    Hva vet du om kvinner? Ser ut som om du tror du vet mye. Det samme kan jeg si om menn.

    SvarSlett
  16. "Er du dum?"

    Nei.
    Er du?

    Hehe... dette begynner å bli ganske komisk.

    Jeg gir forøvrig beng i hva du tror du vet om miljø, eller hva forskerene måtte vite om miljø. Det hjelper nemlig ikke å sitte på masse faktakunnskap hvis man er blåst for menneksekunnskap. Det er tross alt folket som må foreta endringene, ikke "ekspertene".

    Hvis du faktisk har så mye kunnskap, og dine forslag er så geniale, hvorfor ser vi ingen slik endring i samfunnet? Du tror altså at å nekte folk bil er fullt gjennomførbart og veien å gå?

    Du vet hverken hva jeg har i skapene hjemme, hvor miljøbevisst jeg er eller hva slags bakgrunn/kunnskap jeg har.
    Og hvis du tror at du får inn poenger ved å diskutere på denne måten så tar du feil. Det blir ganske pinlig og komisk å lese det du skriver.

    Jeg tror vi kan konkludere med at vi er uenige om saken og ferdig med det. Dette begynner også å bli gangske langt fra hva som var tema i Leas post.

    SvarSlett
  17. Mennesket: Mika har rett. Det ser ut som du er interessert i debatt langt ut over det som er tema i min bloggpost, så du bør vurdere å oppsøke et rent diskusjonsforum i stedet.

    Hvis strategien din er å være så frekk og kategorisk som mulig, fordi de som ikke klarer å ignorere at du er frekk bare kan ha det så godt (!), tror jeg det er et meget begrenset antall mennesker du vil klare å vinne over til din sak. Hundre mennesker blir kanskje hundre prosent miljøvennlige, men det gir jo en mindre samlet effekt enn hvis alle gjør litt! Tross alt finnes det også noe som heter realisme.

    Hvis du vil debattere miljøpolitikk, gjør det et sted det passer inn, er du grei.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa