The Show Must Go On

Mens vi snakker om hvilke jobber som er verdt hva, liksom. Jeg fant en side som heter Jobbfeber, en yrkes- og utdanningsguide på nettet. Der kan man lese om forskjellige yrker, så jeg tenkte jeg skulle lese litt om mitt eget.

"Personlige forutsetninger: Skuespilleryrket krever gode observasjonsevner, fantasi, god hukommelse samt svært gode samarbeidsevner."

Svært gode samarbeidsevner, ja, det er forsåvidt riktig.

"Arbeidssituasjonen krever mye hjemmearbeid og fysisk trening og man må jobbe til utradisjonelle tider innimellom."

Det sies at å være skuespiller ikke er et yrke, men en livsstil. Timevis med stemmeøvelser, karakterarbeid, trening og researh hver eneste uke hører med, og tar mye tid og krefter fra andre ting.

"Lønn: fra 215 500 - 338 000."

Jasså. Nå har det seg slik at en del av oss ikke er så heldige å bli fast ansatt ved et statstøttet teater. Å produsere teater — eller film — uten støtte er dyrt og man risikerer å bli stående uten inntekter. (Da må man sikre seg ved å lage noe som man er sikker på at folk vil kjøpe, heller enn samfunnskritisk og meningsbærende kunst.)

Jeg, og mange av mine venner som jobber freelance (og noen av dem har kjente fjes!), kan bare drømme om 215 500 i året de første årene vi jobber. Mitt siste oppdrag, dersom jeg regnet det om til timelønn, ga meg 35 kroner i timen før skatt — dette ikke medregnet hjemmearbeide.

Jeg har en utdanning. Jeg har 200 000 — 3500 å betale i kvartalet — i studielån.

Jeg hadde ikke bodd i en strøken 47m2 leilighet på Torshov hvis det ikke hadde vært for at jeg hadde en kjæreste med et skikkelig yrke, for å si det slik.

Vi er kanskje ikke så samfunnsnyttige, vi kunstnere, sier du? Vi skaper ikke verdiene? Nei vel. Du ser kanskje aldri film, TV eller teater heller?

På tross av all denne sutringen er jeg altså kjempefornøyd med yrkesvalget mitt! Jeg vet nesten aldri hvor husleien min neste måned skal komme fra, men så lenge jeg klarer å skaffe meg et oppdrag her og der, får jeg være med å gi mennesker tanker, følelser, fantasier og opplevelser de ellers ville vært foruten. Hvem trenger smør på brødskiva da?

Ha en fin dag, folkens!

Kommentarer

  1. Du er heldig du, som kan leve av lidenskapen din.

    Det er ikke alle som har en lidenskap engang, eller som er flink nok til å leve av den.

    Det er sikkert ikke lett, men likevel: Heldige du!

    SvarSlett
  2. Woho, og jeg gleder meg.
    (Skal søke drama neste år!)

    SvarSlett
  3. At man ikke kan leve av sin lidenskap betyr ikke at man ikke kan sette de ut i live.

    Det har jeg endelig lært meg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa