Adventskalender: 19. desember
Forrige post
Det var ikke lett å forklare Jeppe historien uten å avsløre at Mysterud var faren hans. Med god hjelp fra st. Nicola, som sannelig kunne prate for seg, klarte de det til slutt.
Nå var spørsmålet hvordan de skulle klare å ta seg inn på Lindas eiendom, redde Preben og hindre Linda i å spre groteskiumet.
Nicola fikk selvsagt bli igjen hjemme, det ville være for risikabelt for henne å dra til Lindas hus.
Villaen lå helt på den andre kanten av byen. Da de endelig kom fram, hadde det alt blitt bekmørkt. Lindas hus var flombelyst, så den høye smijernsporten sto foran dem som en mørk skygge i motlyset. Absurd nok var porten dekorert med snirklete motiver av engler, det så nesten ut som om porten besto av blyrammen fra et glassmaleri i et kirkevindu.
"Vi kommer oss aldri over der", mente Harry.
"Pøh! Er du feig?" utfordret fjøsnissen.
Med litt knoting, puffing og samarbeid, klarte de å hjelpe hverandre over den høye porten. Fjøsnissen gikk sist og måtte gå alene. Han forserte porten uanstrengt, og hans gnageraktige trekk kom enda tydeligere frem.
Da kom det et skrik fra Anna. Hun stirret rett inn i en rad med blåglinsende, skarpe tenner.
Jeg har holdt meg unna aldersgrense på adventskalenderen, men kanskje vi skal sette den til tolv år? Sånn for sikkerhets skyld? Jeg aner jo ikke hva som vil skje i morgen... Følg med!
Det var ikke lett å forklare Jeppe historien uten å avsløre at Mysterud var faren hans. Med god hjelp fra st. Nicola, som sannelig kunne prate for seg, klarte de det til slutt.
Nå var spørsmålet hvordan de skulle klare å ta seg inn på Lindas eiendom, redde Preben og hindre Linda i å spre groteskiumet.
Nicola fikk selvsagt bli igjen hjemme, det ville være for risikabelt for henne å dra til Lindas hus.
Villaen lå helt på den andre kanten av byen. Da de endelig kom fram, hadde det alt blitt bekmørkt. Lindas hus var flombelyst, så den høye smijernsporten sto foran dem som en mørk skygge i motlyset. Absurd nok var porten dekorert med snirklete motiver av engler, det så nesten ut som om porten besto av blyrammen fra et glassmaleri i et kirkevindu.
"Vi kommer oss aldri over der", mente Harry.
"Pøh! Er du feig?" utfordret fjøsnissen.
Med litt knoting, puffing og samarbeid, klarte de å hjelpe hverandre over den høye porten. Fjøsnissen gikk sist og måtte gå alene. Han forserte porten uanstrengt, og hans gnageraktige trekk kom enda tydeligere frem.
Da kom det et skrik fra Anna. Hun stirret rett inn i en rad med blåglinsende, skarpe tenner.
Jeg har holdt meg unna aldersgrense på adventskalenderen, men kanskje vi skal sette den til tolv år? Sånn for sikkerhets skyld? Jeg aner jo ikke hva som vil skje i morgen... Følg med!
Kommentarer
Legg inn en kommentar