Adventskalender: 5. desember

Forrige avsnitt

Anna satt på trikken og tenkte på det Harry hadde fortalt henne. Harry hadde trodd at kompisen Jeppe spøkte da han fortalte at han var på jakt etter fjøsnissen. Jeppe hadde sagt at han hadde sett nissen smette inn i blokka deres, men Harry hadde bare ledd.

Om morgen den 1. desember, den dagen nissen tilfeldigvis hadde funnet på å gjemme seg i akkurat deres kjøkkenskap, hadde han skjønt at det var noe i kompisens vanvittige historie. Han hadde løpt ut i gangen og ut på gata, men det var ingen spor av nissen. Lua hadde han funnet på gata utenfor.

Nå var det femte desember, og Harry satt på stampuben og ventet på Jeppe. De pleide å gå på pubquiz sammen hver tirsdag. Kompisen skulle vært der for en halvtime siden. Ikke svarte han på telefonen heller.

Anna gikk av trikken ved Kjøpeslottet. Utenfor inngangen sto en feit, knallrød nisse helt lik den på sesongens brusflasker. “Ho-ho-ho!” ropte han. “Ho-ho-ho!” Han delte ut røde og gullfargede ballonger til alle barna. En gutt stoppet like ved ham. “Du æ’kke den ånklie nissen!” sa gutten.

En høy, blond dame tok gutten i armen og dro ham med seg. Sikkert mammaen hans, tenkte Anna. Så fortsatte hun videre forbi Kjøpeslottet. Hun gav en tier til Thomas, den hyggelige gatemusikanten som pleide å stå utenfor senteret, men som ikke fikk stå der lenger. Nå måtte han spille de glade julesangene sine lenger ned i gata, der det var langt færre folk. Anna skulle på den vesle jernvarehandelen som hadde ligget der så lenge hun kunne huske.

Thomas og Anna snudde seg da de hørte noe bråk utenfor kjøpesenteret. Ei dame ropte desperat. “Sønnen min! Hvor er sønnen min!”

Det er ikke bare-bare å stille spørsmålstegn ved nissen, eller? Fortsettelse følger…

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Matematikk overalt.

Hvor gammel jeg er