Norge står samlet i sorgen, sies det. Og når jeg ser på mine nærmeste venner og på toppolitikerne våre, er det sant. Jens Stoltenberg er faen meg nødt til å være verdens beste og sterkeste statsleder akkurat nå, og jeg synes selv Siv Jensen gjør en god jobb i media selv om noen har prøvd å ta henne på noen klønete og ugjennomtenkte formuleringer. Jeg er ikke så god på dette her med offentlig sorg, men la det være klart: jeg er veldig, veldig lei meg på vegne av alle dem som lider nå. Samtidig har sorgen min fått noe å slåss mot. Det er de politiske følelsene som jeg ikke klarer å blokkere ut. Jeg blir så provosert av folk som ønsker dødsstraff, av folk som vil tie ihjel, av folk som sender hatmeldinger til drapsmannens advokat (rettsstat, for helvete!) og ikke minst av dem som ikke er drapsmenn og terrorister, men som fortsatt mener at multikulturalisme er en fare for landet vårt. De politiske tankene mine blir blandet med saltvann og adrenalin og blir enda mer emosjonelle enn v...
Pling på hvis du blir her lenge og kjeder deg og er i trønderhovedstaden. Du vet jo hvem jeg er, så da finner du jo nummeret mitt.
SvarSlettog hvis ikke, kos deg masse allikevel!! :)
Høres ut som en god prioritering!
SvarSlettHa en festlig uke! :)
Jeg har forresten tægga deg, men det høres ut som du har det bra der du er. Du kan jo evt. ta opp hansken når du kommer tilbake. :)
SvarSlettBastet: Jeg tar kontakt hvis jeg har tid til overs, vet du:) Blir nok et par turer inn til byen, ja, men har ikke planen heeeelt klar:D
SvarSlettBritt M: Takk!
Røverdatter: Hansken er herved plukket opp!