Silikonsamtale

En historie fra virkeligheten. T = venninne, L = undertegnede. M = mann.

T: Hvis jeg hadde hatt råd til å operere puppene, hadde jeg gjort det, ass.

L: Da er jeg glad du ikke har råd.

T: Hva mener du med det?

L: At jeg ikke synes du bør operere puppene.

T: (irritert) Jeg er for plastiske operasjoner, liksom, hvis det hjelper selvtilliten til noen.

L: Jeg ønsker meg at folk skal ha selvtillit uansett hva slags kropp de har, jeg.

T: Men tenk på dem som har, liksom, ingen pupper, da. De som er helt flate. Du kan vel forstå at de kanskje hadde følt seg bedre med litt silikon?

L: Nja. Hvem er det som har sagt at man ikke kan være lykkelig som flatbrystet? Er det deg? Eller er det samfunnet?

T: Det spiller vel ingen rolle. Man skal jo leve i det samfunnet.

L: Jeg lever jo i det samfunnet, og jeg har jo mindre pupper enn deg. Og ikke lever jeg i sølibat heller...

T: Det er jo fint for deg, da, at du klarer å tenke sånn, men alle kan jo ikke gjøre det.

L: Hva er det jeg har, som ikke andre har, da, tror du, som gjør at jeg klarer å synes at jeg er OK med de puppene og den nesa og den rumpa jeg har?

T: ...

— — —

3 år senere: T har endelig spart opp nok penger til å operere inn silikoninnlegg i brystene.

— — —

5 år senere: Ts ene pupp hovner opp og antar en blågrå farge. Det ender med at innleggene fjernes.

— — —

Enda litt senere, i en seng i et rom i et hus.

M: Har jeg sagt at du har verdens fineste pupper?

L: Ja, mange ganger. Det begynner nesten å bli litt kjedelig.

(nynner for seg selv) My boobs are OK...

Kommentarer

  1. Jeg er nesten like flat som en pannekake, men jeg er veldig glad for det. Jeg vil heller ha mikorpupper enn tunge meloner og være nødt til å bruke bh :p

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Matematikk overalt.

Hvor gammel jeg er