onsdag, april 25, 2007

Silikonsamtale

En historie fra virkeligheten. T = venninne, L = undertegnede. M = mann.

T: Hvis jeg hadde hatt råd til å operere puppene, hadde jeg gjort det, ass.

L: Da er jeg glad du ikke har råd.

T: Hva mener du med det?

L: At jeg ikke synes du bør operere puppene.

T: (irritert) Jeg er for plastiske operasjoner, liksom, hvis det hjelper selvtilliten til noen.

L: Jeg ønsker meg at folk skal ha selvtillit uansett hva slags kropp de har, jeg.

T: Men tenk på dem som har, liksom, ingen pupper, da. De som er helt flate. Du kan vel forstå at de kanskje hadde følt seg bedre med litt silikon?

L: Nja. Hvem er det som har sagt at man ikke kan være lykkelig som flatbrystet? Er det deg? Eller er det samfunnet?

T: Det spiller vel ingen rolle. Man skal jo leve i det samfunnet.

L: Jeg lever jo i det samfunnet, og jeg har jo mindre pupper enn deg. Og ikke lever jeg i sølibat heller...

T: Det er jo fint for deg, da, at du klarer å tenke sånn, men alle kan jo ikke gjøre det.

L: Hva er det jeg har, som ikke andre har, da, tror du, som gjør at jeg klarer å synes at jeg er OK med de puppene og den nesa og den rumpa jeg har?

T: ...

— — —

3 år senere: T har endelig spart opp nok penger til å operere inn silikoninnlegg i brystene.

— — —

5 år senere: Ts ene pupp hovner opp og antar en blågrå farge. Det ender med at innleggene fjernes.

— — —

Enda litt senere, i en seng i et rom i et hus.

M: Har jeg sagt at du har verdens fineste pupper?

L: Ja, mange ganger. Det begynner nesten å bli litt kjedelig.

(nynner for seg selv) My boobs are OK...

1 kommentar:

  1. Jeg er nesten like flat som en pannekake, men jeg er veldig glad for det. Jeg vil heller ha mikorpupper enn tunge meloner og være nødt til å bruke bh :p

    SvarSlett