I tjære og fjær
Nå skal jeg fortelle deg om en av de ekleste opplevelsene jeg hadde som barn. Jeg vet ikke hvor gammel jeg kan ha vært, men hvis jeg skal tippe, tipper jeg ti år.
Jeg var på skolen, og vi skulle se en av de ørten filmversjonene som er laget av historien om Huckleberry Finn og vennene hans.
Et stykke ut i filmen hadde de to skurkene blitt dømt til å tjærebres. Jeg lo inni meg. Tenk, nesten som i Andeby, hvor de alltid ruller folk (eh, ender) i tjære og fjær! Men latteren stilnet da skurkene ble fortalt hvordan det fungerte: "Tjæren tetter igjen alle porene dine så huden din ikke får puste. Omtrent halvparten dør. Den andre halvparten — skulle ønske de gjorde det."*
Forklaringen var nok for meg, men filmen viste også skurkene som ble kjørt dekket i tjære gjennom byen. Det bildet satt brent til netthinna mi i mange år.
Nå hadde jeg jo på sett og vis mistet uskylden min, og litt senere, da jeg ble tenåring, ble jeg veldig interessert i hekseprossesser og torturmetoder fra middelalderen. Jeg leste bøker med temmelig grafiske beskrivelser uten å blunke. Nå i voksen alder har jeg til og med vært på torturmuseum, også det med en viss fascinasjon må jeg innrømme — men også med undring over at tortur blir framstilt som noe fra en forgangen tid, når vi vet at det foregår i aller høyeste grad i verden i dag. Nye oppfinnelser som for eksempel elektrisitet gir rom for flere nye og kreative torturmetoder.
På et eller annet tidspunkt er barn nødt til å oppdage hvor grusomme mennesker kan være. Jeg går jo ut fra at ikke alle barn er like sarte som jeg var, men jeg håper likevel at de fleste barn får fortsette å leve i lykkelig uvitenhet så lenge som mulig. Gapestokkene og tjæretønnene i Donald blir liksom ikke helt de samme etterpå.
*Senere har jeg lest om tjærebredning, og jeg er ikke så sikker på om denne påstanden er riktig. Derimot var den vanlig å få forbrenninger av den varme tjæren.
Jeg var på skolen, og vi skulle se en av de ørten filmversjonene som er laget av historien om Huckleberry Finn og vennene hans.
Et stykke ut i filmen hadde de to skurkene blitt dømt til å tjærebres. Jeg lo inni meg. Tenk, nesten som i Andeby, hvor de alltid ruller folk (eh, ender) i tjære og fjær! Men latteren stilnet da skurkene ble fortalt hvordan det fungerte: "Tjæren tetter igjen alle porene dine så huden din ikke får puste. Omtrent halvparten dør. Den andre halvparten — skulle ønske de gjorde det."*
Forklaringen var nok for meg, men filmen viste også skurkene som ble kjørt dekket i tjære gjennom byen. Det bildet satt brent til netthinna mi i mange år.
Nå hadde jeg jo på sett og vis mistet uskylden min, og litt senere, da jeg ble tenåring, ble jeg veldig interessert i hekseprossesser og torturmetoder fra middelalderen. Jeg leste bøker med temmelig grafiske beskrivelser uten å blunke. Nå i voksen alder har jeg til og med vært på torturmuseum, også det med en viss fascinasjon må jeg innrømme — men også med undring over at tortur blir framstilt som noe fra en forgangen tid, når vi vet at det foregår i aller høyeste grad i verden i dag. Nye oppfinnelser som for eksempel elektrisitet gir rom for flere nye og kreative torturmetoder.
På et eller annet tidspunkt er barn nødt til å oppdage hvor grusomme mennesker kan være. Jeg går jo ut fra at ikke alle barn er like sarte som jeg var, men jeg håper likevel at de fleste barn får fortsette å leve i lykkelig uvitenhet så lenge som mulig. Gapestokkene og tjæretønnene i Donald blir liksom ikke helt de samme etterpå.
*Senere har jeg lest om tjærebredning, og jeg er ikke så sikker på om denne påstanden er riktig. Derimot var den vanlig å få forbrenninger av den varme tjæren.
Kommentarer
Legg inn en kommentar