Den nye skuespilleren

Det har alltid vært hardt å være kunstner. Men før i tiden var det slik at én skole hadde monopol på å utdanne skuespillere, og når du var ferdig der, ble du fast ansatt ved et av institusjonsteaterne.

Det finnes fortsatt dem som går dette løpet, men nå finnes det hundrevis av andre, også. Skuespillere med utdanning fra utlandet, eller andre skoler i Norge, og som jobber frilans med utgangspunkt i sitt eget enkeltmannsforetak.

Misforstå meg rett, skuespillere og andre kunstnere jobbet garantert hardt før i tiden også. Likevel tror jeg fast ansettelse og fast lønn, levner større rom for rødvinskvelder evt. rødvinsorgier midt i uka. Har jeg hørt...

Den nye skuespilleren lever i en konkurranseverden, og må ikke bare til en hver tid være skjerpet og forberedt til auditions, prøver, forestillinger eller filming, men også være både markedsfører, regnskapsfører og byråkrat.

Mine frilans-kolleger og jeg jobber aktivt for å få fatt i jobber, i tillegg til at vi når vi eventuelt har fått dem, må sende ut faktura, samle kvitteringer for utgifter og liknende. Og så er det alle de hundre forskjellige stipendene og støtteordningene som må søkes. Og Norsk Skuespillerforbund som gir deg som har gått på en av skolene de ikke har tatt under vingen sin, assosiert medlemsskap hvis du bare kan bevise med en årlig aktivitetsrapport at du "har ditt hovedvirke som skuespiller".

Det er ikke akkurat piker, vin og sang som er hverdagen. Litt konkurranse er nok sunt for oss. Men fy f så deilig det hadde vært å vite hvor neste måneds husleie kom fra, også... :)

Kommentarer

  1. Jeg synes du er veldig tøff, som turte.
    Av alle elevene på drama på vgs, er det muligens èn som faktisk prøver å bli skuespiller. Det er jo ikke akkurat noe sikkert yrke..

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa