torsdag, juni 26, 2008

Blanke omslag, tomme tekster

Dette er meg: Jeg jobber som skuespiller. Jeg liker litteratur, tegneserier, rockemusikk. Jeg liker filmer av Aki Kaurismäki og Lars von Trier. Jeg synes nyere historie og vitenskap er spennende, men er dårlig på geografispørsmålene i TP. Jeg er et menneske som elsker øl og god mat, og synes hverdager er mer romantiske enn festdager.

Jeg er kvinne.

Sistnevnte kommer et godt stykke ned på lista over hvordan jeg definerer meg selv, som du ser. Å være kvinne er ingen interesse jeg har, jeg føler ikke at jeg har noe universelt til felles med de andre tre milliardene av mitt slag i verden. Jeg har derimot noe til felles med andre teatermennesker, ølelskere og tegneserielesere.

Dermed er det naturlig at jeg kjøper, og leser, tidsskrifter om teater, tegneserier og øl. Eller historie, tatoveringer og film. Men et blad om det å være kvinne? Hvorfor er damebladene så populære? Har du lest et, har du ganske fort lest alle, for etter en stund vet du at maskarabørsten ikke skal pumpes opp og ned i flasken, at du må bruke peeling før selvbruning og at du bør lytte og foreslå kompromisser for å være en god kjæreste.

Det er debatt i Aftenposten.

Jeg må tenke meg nøye om; hva mener jeg om de såkalte damebladene? De glansede blekkene med fasiter på alt fra hvordan utføre oralsex, via hvordan dumpe en venninne, til hva du absolutt ikke vil bli sett i i år? (Herreguud, tenk om man hadde funnet på å gå med forrige sesongs mote, liksom!) Jeg mener, personlig avskyr jeg dem, og jeg har noen fordommer mot leserne av dem. Men er de egentlig skadelige, eller bare kjedelige?

Damebladene forandrer seg jo, nå handler de om å balansere karriere og familie, om hvordan man skal kle seg på jobbintervju, og de inneholder obligatoriske alibi-artikler om damer i Afrika, miljøvern eller sosial angst. Så damebladene forteller deg ikke at du skal stå bak kjøkkenbenken og smile stille. Du skal ha en karriere, men du skal selvfølgelig være kvinnelig mens du har den. Du setter også familien høyest av alt og er fortsatt sjef over husarbeidet, selv om den moderne mannen "hjelper til".

Det er ikke problematisk at folk som er interessert i mote skal få lese om siste nytt fra Paris. Det er ikke problematisk at dem som faktisk liker å tilbringe timevis på badet skal få tips om hvordan diverse rosa kremer skal fordeles. Det som er problematisk, er at dame- og mannebladene med fullt overlegg generaliserer over kjønn. Min aller første kjæreste ble en gang harmdirrende opprørt over at jeg leste en damebladartikkel som het noe sånt som "dette liker han ikke at du gjør". I artikkelen stod det at "ingen mann liker å bli strøket over kinnet. Da minner du ham bare om moren hans." Den stakkars kjæresten min ville veldig gjerne bli strøket over kinnet, og likte dårlig at noen prøvde å fortelle meg noe annet.

Et temmelig uskyldig eksempel, men ingen av de glansede magasinene setter antydning til spørsmålstegn ved sannheten i at menn er fra Mars og kvinner fra Venus. Og fordi det er kvinners stemmer som utbasunerer hvordan "vi kvinner er", er det lett å begynne å tro på det.

Trykk gjerne lekre, rosa magasinsider med trutmunner og stiletthæler på, men ikke fortell meg at jeg skal synes det er flott bare fordi jeg har innovertiss. (Nå har jeg glatt styrt utenom argumenter om skjønnhetsidealet bladene og modellene deres fronter.)

Jeg vil heller være Kvinne med stor K og Illustrert Vitenskap i veska. Det er klart, jeg kunne ha lest både det ene og det andre, men jeg tror jeg overlater Cosmopolitan og Elle til for eksempel Jan Thomas.

5 kommentarer:

  1. Hva? Skal ikke mascarabørsten pumpes opp og ned i flasken? Hvorfor ikke? Kanskje jeg må lese dameblader likevel.

    Bra post forøvrig ;)

    SvarSlett
  2. Nå er du jo voldsomt generaliserende da. Du kan jo ikke skjære alle over en kam.
    Med så mange lesere som de glossy magasinene har er det klart at en stor andel av leserne er serdeles smarte, høyt utdannede og oppegående damer. Som gjerne leser både Elle og tisdskrift om vitenskap, økonomi, medisin, historie, kunst eller hva som nå er interessefeltet deres om hverandre. Jeg er sikker på at mange av dem har tidskrifter som er mye mer avanserte enn illustrert vitenskap i vesken. De har prestigetungt arbedi og de er kvinner med stor K.

    Generaliseringen over kjønn finner vi over alt i samfunnet. Foreksempel også på bar, i tegneserier og ikke minst i teaterverdenen!! Der finner du ikke bare en generalisering over kjønn, men også et hierarkisk system som gir deg verdi i systemet i forhold til din posisjon. Som kvinnelig teknisk personale er du foreksempel temmelig mye lenger nede og særdeles mye mindre betydningsfull enn en skuespiller. Eller for ikke å snakke om dersom du er kvinne, utlending og jobber i renholdsavdelingen på teateret!! DA er du langt nede i hierakiet da. Om du tilfeldigvis sitter inne med 6 års kunstutdanning fra prestigefylte skoler i Storbritania så har det ingen ting å si. Du er ikke verdt noe. Du vil aldri kunne få en jobb som foreksempel scenograf på dette teateret fordi du vil alltid bare være vaskehjelpen.

    Du er en del av et samfunn og et system som er gjennomsyret av dette. Desverre. Det bør absolutt bekjempes! Men jeg kan ikke se hvorfor de glansede magasinene er en større trussel enn kollegaene dine foreksempel. Eller sjefen. Eller naboen. De andre barkundene. Eller manusforfatteren, eller tegneserietegneren eller, ja jeg kunne regne opp eksempler i det uendelige...

    Å gå til angrep på kvinner på et generelt grunnlag og faktisk uttale at du har fordommer mot dem bare fordi de leser et dameblad, det er vel kanskje temmelig lavpannet spør du meg!
    Heldigvis er det jo ikke slik at de fleste kvinner er som Jan Thomas slik du gir uttrykk for.

    (For ordens skyld: 10 år som teknisk personale på et av norges største teater, flere spillefilmer, bartendererfaring, med mer har jeg bak meg.)

    SvarSlett
  3. Forresten så mente jeg ikke å bruke det uttrykket lavpannet. Det beklager jeg, det var unødvendig av meg! Jeg mente bare at det er litt korttenkt.
    Man burde verdsette at folk har forskjellige interesser. Det er jo bare det det handler om.
    Og det er også grunnen til at noen går på teater. Andre ser fotball eller Hotell Cesar... Noen sitter på pub, andre går en fjelltur.
    Folk er forskjellig, og takk for det! Mangfold er positivt :)

    SvarSlett
  4. bharfot: Tror det har noe å gjøre med at den tørker ut fortere fordi det kommer unødvendig mye luft inn i flasken. Sånn! Nå slipper du lese blad:D

    kitschpink: Jeg har ikke sagt at alle som leser dameblader er dumme nek som bare er opptatt av klær og sminke. Tvert imot sier jeg jo både at det er uproblematisk at temablader om mote finnes, og at det ikke er noe i veien for å ha både Illustrert Vitenskap og Elle i vesken, selv om jeg ikke er interessert.

    Og ja, det er mange flere områder å ta tak i for likestillingen, men jeg mener faktisk at "dame- og manneblader" er en av de to tingene — ved siden av leker og klær til barn, som jo bare blir verre og verre — som er mest absolutte, levner minst rom for annerledeshet, og har størst påvirkningskraft på en stor gruppe mennesker.

    Det betyr ikke at jeg ikke tror at kvinnelige lesere er i stand til å tenke selv, men jeg kan jo ta utgangspunkt i hvordan bladene faktisk påvirket meg da jeg pleide å lese dem — jeg har ikke kjøpt et sånt magasin på nesten fem år, men pleide tidligere å sluke en to-tre i måneden:)

    SvarSlett
  5. Jeg må innrømme at bl.a.blader som dette har gitt med noen fordommer mot mitt eget kjønn. Det er nesten så jeg går rundt og tror at jeg har litt mer testosteron enn den gjennomsnittlige kvinnen fordi jeg ikke spiser sjokolade og hater shopping over alt på jord. Og jeg har faktisk ei venninne som kaller meg "mann" - fordi jeg er så lite typisk sånn som hun er og har lest i bladene. Så det er flere som danner seg bilder, ja.

    Men for å vite alt det jeg tror jeg vet om kvinner har jeg selvfølgelig lest en haug av disse bladene selv. Det kan jo være underholdende til tider. De gangene jeg ikke orker å lese vitenskap og politikk.

    SvarSlett