Vi är flickorna som busar

Det er katteslagsmål på gang i Blogglandia, et skikkelig skittent et til og med! Virrvarr har plukket fra hverandre Fristerinnens "samlivstips" (eller hva det skal forestille), som har utgangspunkt i et ganske snevert syn på kvinnelig seksualitet. Fristerinnen har dessverre ikke så mye annet å slå tilbake med enn at hun føler seg mobbet og misforstått. Det sistnevnte er hun muligens, men det er i så fall snakk om en ganske kollektiv misforståelse.

I motsetning til Virrvarr hadde jeg nok ikke hevet et øyebryn om jeg hadde snublet over fristerinnebloggen tilfeldig. Det er jo slik som det vi er vant til å se kvinnelig seksualitet framstilt på nettet og i de glansede magasinene, og det er nok derfor Fristerinnen ikke helt skjønner hva hun har gjort galt. Og jeg, jeg er verken sexekspert eller sexgründer (som er den ufattelig morsomme tittelen Caroline Andersen ble gitt i media).

Nettopp fordi jeg i utgangspunktet ikke ville ha hengt meg opp i en sånn tøyseblogg, blir jeg overraskende veldig glad over reaksjonene. Både kvinner og menn ler litt av det tåpelige med stearinlysmiddager med vanndusjet frukt og det at kåte damer er nødt til å lure mannen til å ta initiativ. Som Sissel skriver i Fristerinnens kommentarfelt: "Det er ingenting i veien for å ha en seksualitet og bare si at man vil knulle. Har du forsøkt det?"

Debatten — det vil si, Fristerinnen har effektivt meldt seg ut av debatten ved å forsøke å gjøre det til en personsak, dermed er det ikke så mye til debatt — har gledet meg. Jeg blir glad for at det finnes så mange smarte og forskjellige kvinner og menn. Jeg blir glad for at "jenter som kommer" kommer, glad for at magasinseksualiteten ikke har fenget og fanget alle, glad for at det ikke bare er jeg som synes den mest fornuftige måten å uttrykke at jeg vil knulle på er "jeg vil knulle".

Hurra for jenter og gutter som tar for seg av livets gleder uten universelle regelsett! (Overskriften er naturligvis stjælt fra dette stykket samtidspoesi.)