Skriveglede og mestringsfølelse

I går kjøpte jeg Aftenposten med bare én tanke i hodet: her skal det blogges! Men siden både Mihoe, Virrvarr, Anathema og Undre skriver smarte ting om Mads Larsens sexkjøpskronikk, skal jeg heller ta for meg hovedsaken i A-magasinet. Den ligger ikke på nett, men diskuterer viktigheten av rettskriving og korrekt språk.

"Ingrid Hove og Mette Skorge, norsklærere på Rosenvilde i Bærum, er redde for at terping på riktig tegnsetting skal drepe skrivelysten. Å skrive er viktigere enn å skrive korrekt.

Når en skrivesvak elev endelig leverer en hel side med tekst, men ikke har satt ett eneste punktum og ikke én stor bokstav, er det ikke kommaregler og ortografi det pirkes i. Utfordringen ligger i å prøve å få eleven til å formulere hele setninger.

– Men dere må vel lære 18-åringer forskjellen på og/å og da/når?

– Bare hvis eleven er på et veldig høyt nivå, som hos sekserkandidatene. [sic!] For en middels elev er utfordringen å få frem poenget i hver setning, sier Mette Skorge.

De to får full støtte fra førsteamanuensis Ingebjørg Tonne ved Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo.

– Hjalp terpingen deg? Hjalp den egentlig for noen? spør hun."

For å svare på det siste først: ja og ja! At noen som representerer en lærerutdanning mener noe annet, er mildt sagt skremmende.

I artikkelen snakkes det mye om skriveglede, at skrivegleden er det viktigste. Men ingen ville vel ha sagt at "det er ikke så farlig med svaret, så lenge du synes det er gøy å regne"?

Det er åpenbart et problem i skolen, men det er ikke læreplanene sin feil, de slår fast at elevene skal lære både rettskriving og tegnsetting. Jeg tror heller ikke det er timeantallet som ødelegger, når lærere har holdninger som dem ovenfor.

Skriveglede er viktig for barn. Men skal vi virkelig gi dem skriveglede over å levere uleselige tekster? Det skjærer i øynene mine når jeg mottar et brev, en artikkel, en e-post eller leser et blogginnlegg på dårlig norsk. Tenk at det finnes voksne mennesker som ikke kan forskjellen på objektsform og subjektsform, ja, som ikke en gang behersker bruk av dobbel konsonant?

Mestringsfølelse er også viktig for barn, og for at mestringsfølelsen skal komme må det finnes noe som kan mestres. Alle barn har stort potensiale til å lære språk og skriveregler, la oss ikke frarøve dem muligheten bare de møter ei lita kneik! Vi gjør framtida til språket vårt en stor bjørnetjeneste. 

Vi trenger ikke en konkurranseorientert høyreskole som ikke får med seg de svakeste elevene. Vi trenger ikke en skole som ikke bruker tid på å lære bort formidlingsglede og sosial kompetanse. Men vi trenger en skole med kunnskap. I første omgang trenger vi simpelthen lærere som lærer bort det de skal, så elevene får verktøy til formidlingsgleden sin.

Ta A-magasinets språk-quiz og se hvor godt du behersker språket!

Kommentarer

  1. Jeg har ikke lest dagens A-magasin, men jeg er hjertens enig i det du sier her. Det er virkelig skremmende at de som skal lære opp samfunnets unge har en slik innstilling.

    Hvis man ikke vil drepe skrivegleden kan man jo separere språk- og skriveopplæringen i skriveglede-timer hvor man fokuserer på å få fram innholdet og stimulere skrivelysten, og så heller ha egne timer hvor man terper på språkferdigheter.

    Jeg tror samfunnet vårt vil lide veldig under det som ser ut til å være en vanlig oppfatning - at læring skal være en lek. For det første fordi man ikke lærer like mye da, og for det andre fordi man får inndoktrinert gjennom hele barnetiden at alt skal være så forbanna gøy. Hvordan blir det da å bli eldre og innse at alt her i livet er faktisk ikke gøy....

    SvarSlett
  2. Åh. Sukk. Dette er sånt jeg liker.

    Unga må tas tidlig, som vi ville sagt her på bygda. Dersom ikke skriveferdighetene er inne fra et tidlig klassetrinn tror jeg ikke det kommer. Dessverre., for rettskriving og skriveglede går kanskje hånd i hånd.

    Jeg skjønner hva lærerne mener, samtidig som jeg ikke forstår hvordan de kan ønske å få frem meningen i hver setning hvis eleven ikke klarer å sette punktum. Noe såpass grunnleggende skal man kunne fra femteklasse. Og etter punktum kommer stor bokstav. Verre er det ikke.

    For en gangs skyld kunne det kommet en reform som ikke la hovedvekten på lek i skolen. Skole bør være gøy, men det skal ikke være så gøy at man ikke lærer å skrive korrekt. Og at det bare er hos sekserkandidatene man skal pirke på kommabruk og stor bokstav er latterlig. Det fungerer dessuten ikke i praksis. På videregående retter alle lærere på skrivefeil i oppgaver, samme hvilket fag det er. Men det er litt skremmende at ikke alle av dem faktisk klarer å skrive riktig. Jeg hadde en gang en norsklærer som konsekvent brukte bindestrek i lange ord, om det var aldri så feil. Det plages jeg over den dag i dag.

    Ja ja. Dette ble kanskje ikke helt sammenhengende, men det er et tema jeg er veldig opptatt av. Jeg har forresten mista litt av evnen til å plassere komma riktig etter noen år med tysk. Nå bruker jeg komma litt for ofte, så det jeg skriver har en tendens til å bli hakkete. Mm.

    SvarSlett
  3. Jeg slutter meg til dere - en artikkel eller annonse full av skrivefeil mister sin troverdighet uansett innhold i mine øyne. At lærere anser elever som behersker komma, orddeling, og/å, da/når osv som superelevene, er skremmende. Dette var jo selvfølgeligheter i min ungdom (steinalderen..).

    Jeg underviser i skapende skriving ved kulturskolen, skrivegleden går foran (der verktøyet er fantasien og lekenhet), og så ser vi på lesbarhet før produktene presenteres. Jeg bruker selvfølgelig ikke rødpenna, men forsøker å lære elevene å korrigere seg sjøl. Krevende, men jeg syns det må til.

    Jeg var brukbart sterk i rettskriving på skolen, men meeeget svak i skjønnskrift. Men, se - det er er en annen historie.

    SvarSlett
  4. Jeg skjønner det ikke helt. Som elev har jeg alltid blitt rettet på, uansett hvilket nivå jeg har ligget på i norsk. På vidergående har vi lært om faste uttrykk og rettskrivning, ikke bare i norsk, men også i mediefag. Kanskje jeg bare har vært heldig med lærer.

    Jeg har også opplevd lærere som ikke kan skrive selv. Tremenningen min fikk stadig brev fra sin klasseforstander hvor hun ikke forstod et kvekk. Det er norsk skole på sitt beste.

    Noe annet jeg husker, er at en gutt i klassen min i 10. klasse fikk skrive på data på tentamen fordi han hadde så stygg håndskrift. Han hadde ikke dysleksi eller noe lignende, han ville bare ikke lære seg å skrive pent. Mens alle vi andre barna, måtte skrive for hånd.

    SvarSlett
  5. Jeg synes det er helt hårreisende å mene at man ikke skal rette unger som skriver feil. Gjerne på en ålreit måte, men det må jo tas tak i, ellers lærer de jo aldri å skrive riktig(st mulig). Det er en merkelig holdning de viser, de i artikkelen du forteller om. Tror de at kunnskap om rettskriving triller inn av seg selv?

    SvarSlett
  6. jeg leste aldri den artikkelen men jeg er så ttly enig.

    SvarSlett
  7. Ingebjørg Tonne slapp altså til med to setninger i denne artikkelen - som ikke representerte hva hun sa til journalisten. Les hennes kronikk som "utdypet" det hele: Riktig er viktig.

    Men det er sant at lærere prøver å legge mer vekt på skriveglede enn de kanskje har gjort før. Når et barn endelig har skrevet en side med tekst for første gang, er ikke rødblyanten det første lærerne griper etter. Det er også blitt slik at lærere prøver å rette "det viktigste først" - så hvis en elev har fem feil i hver setning, konsentrerer læreren seg først om de feilene som gjør teksten uleselig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Hvor gammel jeg er

Matematikk overalt.