Hva kvinner vil ha

For en tid tilbake kom jeg over denne interessante artikkelen i New York Times. Den beskriver blant annet en studie der kvinner og menn ble vist ulike filmklipp, og selv skulle oppgi grad av opphisselse samtidig som måleapparater registrerte den faktiske seksuelle opphisselsen. Mennene i undersøkelsen rapporterte stort sett det samme som måleapparatene viste, men:

«During shots of lesbian coupling, heterosexual women reported less excitement than their vaginas indicated; watching gay men, they reported a great deal less; and viewing heterosexual intercourse, they reported much more.»

Min første tanke var: Oi, er kvinner så lite i kontakt med sine egne lengsler, hva kan det komme av? Klassisk skyld og skam? Dårlig kjennskap til sin egen kropp?

Interessant nok stiller artikkelen i stedet først spørsmål om hva som gjør at menn har så «smale» preferanser. Forskningen antyder at det ikke har kulturelle årsaker, ettersom områder i hjernen assosiert med hemninger ikke ble aktivert hos heteroseksuelle menn som betraktet mannlig seksuell aktivitet. (Men kan kultur og normer ha noe å si for hva vi faktisk tenner på? Se, det er nok en hel artikkel i seg selv. Jeg skulle for eksempel gjerne sett studier som sammenliknet storforbrukere og nullforbrukere av pornografi.)

Jeg googler og finner liknende forskning andre steder. Her er en interessant mulig forklaring på forskjellen mellom menn og kvinner:

«Men also seem to be more attentive than women to all kinds of physiological signals, not just sexual ones, says Janssen.»

New York Times-artikkelen forteller videre om hvorfor kvinnekroppen påvirker også heterofile kvinner:

«“The female body,” [Meana] said, “looks the same whether aroused or not. The male, without an erection, is announcing a lack of arousal. The female body always holds the promise, the suggestion of sex”— a suggestion that sends a charge through both men and women.»

Så langt er jeg med. Mange mener også at kvinnekroppen i sin bløte formfullendte prakt er mer tiltalende, rent estetisk, enn den kantete mannlige. Mannskroppen med slapp, hengende penis symboliserer sårbarhet, hvile, eller andre ting som absolutt ikke assosieres med sex.

Ved neste resonnement stusser jeg derimot litt.

«She pronounced, as well, “I consider myself a feminist.” Then she added, “But political correctness isn’t sexy at all.” For women, “being desired is the orgasm,” [...] Meana said the women in the crowd gazed at the women onstage, excitedly imagining that their bodies were as desperately wanted as those of the performers.»

Dette samsvarer ikke med min personlige erfaring, som tilsier at menn (også) har et ønske om å bli begjært, og kvinner om å erobre. (Min egen seksuelle erfaring er dessverre ikke i nærheten av å være statistisk representativ, men det er her jeg nyter fordelene av å være blogger i stedet for journalist.) Jeg tenner ikke på pornofilm eller danseshow (her er det snakk om Cirque du Soleil-showet Zumanity) fordi jeg nødvendigvis vil være som de kvinnelige utøverne. Og politisk korrekthet er så sexy! (Uten at det dermed er feil å leke med klisjéer, (kjønns)roller, underdanighet eller hva som helst annet, naturligvis.)

Likevel sitter jeg igjen med glede over at dette faktisk forskes på, og at det endelig finnes andre sannheter enn den om at kvinner (som egentlig ikke er særlig interessert i sex) trenger koos, overtalelse, husarbeidsbyttehandler eller timevis med forspill (gjesp) for å komme i humør. Så får det heller være at menns hjerner er flinkere til å kommunisere med kjønnsorganene deres enn det våre hjerner er. Det er jo ikke sikkert hjernen trenger å henge med bestandig?

(Foto fra Porcelaingirl° {josie-grossie} under Creative Commons-lisens)