fredag, april 24, 2009

Late bloomer

(Og ja, jeg synes overskriften er et såpass idiomatisk engelsk uttrykk at jeg ditcher min vanlige fornorskings-policy. Pun intended.)

Da jeg gikk på skuespillerutdanningen, og endelig, etter to år med blod, svette, tårer og nedturer klarte å stå trygt på to ben på scenen og fremføre noe som var et godt stykke over middelmådig, sa en av lærerne mine til meg at jeg var en typisk «late bloomer». Jeg har tenkt en del på det siden.

Jeg er sent ute med ting. Jeg var (relativt) sent ute med mitt første kyss, med å drikke alkohol, med å flytte hjemmefra. La oss innse det, etter at jeg la tidligere gifteplaner på hylla og fant meg ny, ung studentkjæreste som skal være det i mange år til (både kjæreste og student), kan jeg ikke ha noen forhåpninger om å produsere avkom før jeg har passert den alderen da det strengt tatt er biologisk tilrådelig. Og mitt store gjennombrudd som skuespiller lar fortsatt vente på seg.

Store deler av livet mitt går ut på å prøve, feile, og prøve igjen til det funker på åttende forsøket. Det er ikke nødvendigvis dårlig, men jeg vil lykkes . Jeg vil være med i gjengen (buketten) før alle de andre visner og blir kjedelige. Jeg vil ikke være en late bloomer.

Så, eh, kom og vann meg?

(Bilde av Darwin Bell under Creative Commons-lisens.)

2 kommentarer:

  1. Er dette en etterlysning etter avkom eller skuespillergjennombrudd?

    SvarSlett
  2. Det burde være åpenbart hva "kom og vann meg" betyr for deg, Thomas...

    Neida. Jeg bare ønsker meg å få lov til å posere på coveret av Mann før jeg er så gammel som Anne-Kat, jeg.

    SvarSlett