Bloggen er den nye skrivebordsskuffen

Det er noen bilder, noen følelser, noen sanseintrykk, små detaljer, som egentlig ikke lar seg beskrive med ord, men som blir liggende sterke og klare i bevisstheten din for alltid. En sånn ting er lukten av klissete kjønnshår og leverpostei som jeg har skrevet om tidligere. Varm øl i en iskald boks i et festivaltelt er en annen.

Lyden av det finske språket. Lyden av det finske språket oppå tangomusikk. Smaken av kalkunrester og sjampanje og allerede reduserte fremtidsforventninger i munnen om morgenen 1. januar. Bobleforelskelse og ildsinne på en gang. Følelsen av å gråte og knulle samtidig. Forskjellen på å tro og å vite uten bevis.

Den kvalte impulsen til å snu og løpe. Kjemikaliene som sakte blir til et bilde på den blanke polaroidflata. Kyss på stortåa. Tårer du ikke vet om kommer fra glede eller sorg, enda de er dine egne. Følelsen «jeg skjønner at du ikke skjønner at jeg skjønner deg».

Den greia som får oss til å kunne avslutte hverandres setninger, eller bare se på hverandre og heve et øyebryn.

Mannebryst mot mascaravått kinn. Lufta ute i Oslo rett før soloppgang. Resultatet av det perfekte blandingsforholdet mellom melk og O'boy. Å danse uten å ta med hodet, uten å telle, tenke eller herme, eller prøve å se bra ut, bare danse som om det ikke er noen morgendag.

Det er så mange følelser som egentlig ikke lar seg beskrive med ord.

Så hvorfor slutter man aldri å prøve?

Kommentarer

  1. Til å være følelser som ikke lar seg beskrive med ord, synes jeg du beskriver dem fabelaktig godt! En fryd å lese, dette innlegget! :)

    SvarSlett
  2. Minner meg på at jeg har en date til gode med finske tangoer. Har mye tango, standard, gotan project, balkan etc, men har aldri utforsket den finske ordentlig.

    Og bare et ord om å avslutte hverandres setninger: Det er en livsfarlig øvelse i et forhold. Jeg vet det krever stor karakterstyrke å la være, men det er en selvdisiplin man bør oppøve.

    SvarSlett
  3. Snadderpost! Du skildrer så jeg kjenner smaken!

    - Det er lite som irriterer meg mer enn når gubben fullfører mine setninger når jeg trekker pusten, hvertfall når det jeg skulle si var noe helt annet...

    Skriver du bok, Lea, så kjøper jeg den usett.

    SvarSlett
  4. Stilig innlegg =) hehe

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa