Kunnskapstørst misforstått

(Som jeg må skrive om fordi alle andre alt har gjort det, og jeg er jo kjent for å være en late bloomer.)

Det var dette med konkurranse og premiering i skolen, som Høyre har snakket om, da. Mange bloggere har skrevet flotte ting om sin egen barndom og skolegang; de fleste med det utgangspunktet at de selv var skoleflinke, men at det de savnet av oppfølging ikke nødvendigvis var belønning og premiering.

Jeg var også skoleflink. Ikke noe mirakelbarn, men nok til at jeg ikke trengte å gjøre lekser gjennom store deler av grunnskolen, og nok til at det tok noen år på skolen før jeg begynte å lære nye ting i norsktimene. Jeg kjedet meg dog aldri, jeg kunne alltids bare koble ut og dagdrømme en historie eller legge kreative planer.

Det som inspirerte meg til å oppsøke mer kunnskap, var aldri karakterer eller stjerner i boka, men engasjerte lærere med tid til meg.

Hvorvidt konkurranse motiverer de flinkeste elevene, er likevel for meg helt irrelevant. Spørsmålet er hva det gjør med de svakeste.

På ungdomsskolen fikk vi høre at karakterer skulle motiverte elever til å strekke seg for å nå neste trinn. Men de som fikk Ng, mistet lysten til å lære fordi de visste at det var så uendelig langt opp til de gode karakterene, sa kameraten min til meg.

Høyre vil innføre konkurransemomentet i skolen selv for de minste barna. Jeg er alvorlig bekymret for hva det vil gjøre med lærelysten til dem som taper konkurransen. Til dem som er sist i klassen med å ta den såkalte leseknappen.

Jeg synes skolepolitikere bør høre mer på lærerne, dem som lever nærmest på problemstillingene. Jeg synes en klasse skal være en klasse (med et maksantall elever), at det skal finnes nok lærere til at de kan ta seg tid til å se hver enkelt elev, at lærerutdanningen må bli mye bedre, læringsmetodene varierte (f.eks. i forhold til å demonstrere praktisk anvendelse av realfag og språkfag), og at lærerne skal få tid til å sette seg inn i nye læreplaner og -bøker. (Jeg er også, i likhet med mange Høyre-folk antar jeg, for mer disiplin, pugging og skriveregler tilbake i skolen. Bare så det er sagt.)

Jeg er glad for at jeg gikk på skolen rett før L97 erstattet M87. Jeg er glad jeg lærte å lese med fokus på leseglede, ikke konkurranse. Jeg er glad for den skolegangen Norge har gitt meg. Det er derimot med delte følelser jeg ser fram mot selv å ha barn i skolepliktig alder.

De siste årene har reformene i skolen kommet på løpende bånd. Så har det kommet fokus på at elevers ferdigheter i grunnleggende fag blir stadig dårligere. Hva f-en får politikere til å dra slutningen «Vi må reformere mer»? Riktignok handler mange av Høyres skolepolitiske forslag snarere om å ta skolen 50 eller 100 år tilbake i tid, men det er ikke det som trengs. De fleste barn har faktisk i utgangspunktet lyst til å lære. Høyre har misforstått denne lysten totalt.

Kommentarer

  1. Jeg er helt enig med deg, jeg tror dessuten mange ville bli lei seg. Ikke bare de som tapte "Mest". Man blir sikkert lei av å alltid bare være nest best også.. (:

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa