Hvorfor er det så farlig?

Er det så farlig, egentlig, om det viser seg at en del av kjønnsforskjellene er biologiske? spør Harald Eia i det mye omtalte programmet «Hjernevask». Tja, si det? Er det nå egentlig så farlig?

Det må jo være en grunn til at vi stort sett har sluttet å publisere forskning som beviser at mennesker med visse hudfarger er mer intelligente enn andre, eller at folk med kort skalle er mer enfoldige, men også mer kreative.

Vi kan dele opp og gruppere mennesker etter en rekke ulike kriterier, og helt sikkert finne forskjeller mellom en hel masse av disse gruppene. Å sortere mennesker i raser er ikke lenger akseptert i det vitenskapelige miljøet (selv om flere forskere «beviste» at det fantes forskjeller mellom rasene), mens kjønn derimot er en nærmest selvsagt skillelinje. (I enhver sammenheng! 42% av menn spiser løk på grillpølsa, men bare 39% av kvinner! skriver avisene.)

Problemet er ikke nødvendigvis at forskerne finner forskjeller mellom to grupperinger av mennesker, enten det er kjønn, venstrehendthet, hårfarge, årsinntekt eller legning. Problemet er måten disse forskningsresultatene brukes på.

Hvis kvinner i snitt har en ti prosents mindre sjanse for å være gode til å løse en viss type oppgave, kan du banne på at selv en kvinne med egenskaper langt over gjennomsnittet vil få høre at dette er hun uegnet til, fordi hun er kvinne. Jeg har for eksempel ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg ikke kan lese kart, for det er det nemlig vitenskapelig bevist at kvinner ikke kan, og dermed måttet lunte etter den mannlige delen av reisefølget i helt gal retning.

Ikke det mest dramatiske eksempelet, kanskje, men prøv å forholde deg til det hver dag og se hvordan du føler deg. Til og med positive fordommer, som «du er jo så omsorgsfull, du som er kvinne» eller «du har selvsagt rytmesans, du som er neger» kan bli ganske plagsomme.

Spørsmålet er hvorfor det er så viktig for oss å kategorisere på denne måten, og hvorfor er innovertiss/utovertiss-forskjeller så mye mer relevante enn kortskalle/langskalle-forskjeller, når vi vet at det uansett finnes store individuelle avvik?

Hvis du orker, kan du bevege deg rundt på Internett og lese hva slags kommentarer seere skriver om det første programmet i serien. Selv om Harald Eia kanskje tror han har hatt et nøkternt og vitenskapelig utgangspunkt, brukes han nå hyppig som utgangspunkt for flammende innlegg om hvordan likestillingen har ødelagt landet vårt, og hvor fælt det er, også for de stakkars kvinnene som egentlig alle sammen går mot sin natur når de går ut i jobb, for eksempel.

Er det så farlig, da? Mjæ. «Raseforskning» ble brukt til å forsvare folkemord og tvangssterilisering, en slik trussel står neppe kvinner (eller menn) som gruppe overfor. Men hva er vitsen? Og kan det tenkes at det kan ha negative konsekvenser for enkeltindivider å automatisk bli plassert i en gruppe og dermed også tildeles et sett med egenskaper fordi det er «typisk» for flertallet av gruppen? Dét kan vel noen forske på?

Kommentarer

  1. Så problemet er ikke egentlig forskningsresultatene men at folk flest ikke forstår hvordan forskning fungerer og har tendenser til å være fordomsfulle. Det er ikke noe man kan la gå ut over forskningen av den grunn, forskningen er kun forpliktet til sannheten, og søket etter den, og om forskere skal ta andre hensyn enn det, så vil ikke forskningen være sann. Hvis man (for ikke å oppfordre til diskriminering) tar utgangspunkt i at det ikke er noen biologiske forskjeller mellom menn og kvinners hjerne, så vil all forskning gjort på det premisset være feil, når det da altså viser seg at grunnpremisset er feil.

    SvarSlett
  2. Selvfølgelig er det relevant når mye av norsk politikk går på å motarbeide kjønnsforskjeller. Det er veldig mye bra med norsk likestillingspolitikk, men når det blir fremstilt som et problem at de fleste sykepleiere er kvinner og de fleste ingeniører menn kan det jo være et poeng å vurdere i hvilken grad forskjellen kan forklares med at kvinner som gruppe er forskjellig fra menn som gruppe. -Det viktigste er vel at det ikke er noen hindre for f.eks. menn som vil bli sykepleiere eller frisører og kvinner som vil bli ingeniører eller rørleggere.

    SvarSlett
  3. Isobel: Det kommer kanskje ikke helt klart fram, men det jeg reagerer aller mest på er altså den overforenklede, populærvitenskapelige fremstillingen av nevnte forskning. Når det er sagt, har flere alt nevnt at forskningen Eia presenterer som bevis på biologiske forutsetninger, ikke er biologisk, men statistisk forskning. Dessuten synes jeg det er unaturlig at det er nettopp kjønn som stadig trekkes fram som den ene og ufravikelige skillelinjen mellom biologiske ulikheter, når unntakene er såpass mange og store (noe forskerne selv også sier.)

    Aslak: Du har rett i det. Personlig tror jeg det skyldes at kvinner som gruppe er forskjellig fra menn som gruppe, men at mye av det skyldes hvordan vi påvirkes fra dag én av livene våre. Det betyr ikke at jeg avviser all forskning som påviser biologiske ulikheter, men foreløbig er denne forskningen såpass spredt og uklar at jeg ikke er overbevist. Jeg minnes også å ha lest forskning på opplevde hindringer i yrkesavalg som nettopp ikke var biologiske, men sosiale, blant annet om kvinner som gav opp karrierer i tradisjonelle mannsyrker på grunn av mobbing eller sextrakassering under utdanning eller i jobben.

    SvarSlett
  4. Statistikk kan brukes til å bevise hva som helst. Uansett. Kjekt å ha i bakhodet når man hører "forskning har vist at...".

    SvarSlett
  5. Hehe, jeg vet det, Marianne -- jeg er nemlig datter av en forsker og statistiker, og det var noe av det første han lærte meg om faget :D

    SvarSlett
  6. Veldig interessant at du tar opp dette. Jeg har tenkt en del på problemstillingen som kom til syne i denne episoden. Når de frittalende forskerne sier at kvinnens hjerne virker annerledes enn menns begrunnes dette med følgende: Om evolusjonen har forandret alt både innvendig og utvendig på et menneske (muskelmasse, lepper, øyne, kjønnsorgan, føtter, hårvekst osv osv), er det vanskelig å tro at hjernen er det eneste som ikke har forandret seg. De norske, konservative kjønnsforskerne ble latterliggjort for å nekte på at biologi spilte noen rolle, og de fleste av oss skjønner ikke hvorfor de er så sta. Inkludert meg selv da jeg så programmet. Til ettertanke: Om man innrømmer biologiske forskjeller hos kvinner og menn pga evolusjonen, vil man ikke da ha vanskelig for å argumentere for at hjernen til en hvit mann er lik hjernen til en mørk mann? Jeg lurer ihvertfall VELDIG på hvordan de liberale forskerne vil argumentere at hvit/mørk er lik inni, når de sier at mann/kvinne er ulik pga evolusjonen. Da er vi ved kjernen som noen tok opp: Er det så nøye om forskerne sier at hvit og mørk har ulik hjerne? Svaret er soleklart JA. Om det blir allmennkjent at det er forskjeller, vil det bli sammenligninger. Og når man sammenligner vil en komme bedre ut enn den andre. Dette blir da raserangering, og da er fordommer uungåelig, enten man vil eller ikke. Forskerne vil jo ikke en gang innrømme de biologiske fysiske forskjellene (noen gjør det, men allmennlæren sier at vi stiller likt). Om allmennlæren hadde vært at afrikanere har et bedre biologisk utgangspunkt med høyere muskelmasse, vil det da være rettferdig at vi konkurrerer med hverandre under disse ulike forutsetningene? Vil ikke det være det samme som menn og kvinner skal konkurrere i samme gren i OL (bare med mindre forskjeller)? Ville vi da laget en egen 100meter for hvite som konkurrerer under like forutsetninger? Og sist men ikke minst: Er dette et samfunn vi ønsker å leve i? Noen ganger er det andre verdier som er viktigere enn å på død å liv ha riktig i synet man fremmer. Om verden blir et bedre sted å bo, med færre fordommer av å holde noen yttringer usagt, er det kanskje ikke så viktig å si de? Uttrykket "Verden vil bedras" er et uttrykk som ofte blir brukt, men sjeldent blir brukt riktig. Til slutt vil jeg si at dette er en hypotese som gjerne kan være milevis unna sannheten.

    SvarSlett
  7. Nei, egentlig var det Anonym2 som sa...

    Man kan sikkert ha rett i å være redd for diskriminering, men hva skal man egentlig gjøre?

    Hvis forskning beviser forskjeller mellom menn og kvinner er ikke dette noe som kan forandres av ønsketenkning. Å stoppe vitenskapen fordi vi kommer inn på et farlig område er også en lettere dum ide, for ikke å si urealistisk.

    Det er etter min mening her man må skille mellom biologi og menneskesyn, og det er det som er svaret på spørsmålet om hvorfor vi ikke hører så mye om raseforskjeller. Den ene rasen kan godt være forskjellig fra den andre i vitenskapens øyne, men når noen oppdager slike forskjeller nå til dags sier de "javel" eller "interessant" og fortsetter med det de holdt på med. Raser er forskjellige men behandles like, ferdig med det.

    Det er etter min mening slik man må behandle kjønnsforskjeller også. Forskere kan muligens (og etter min mening svært sannsynlig) påvise forskjeller mellom mann og kvinne, men så lenge vi ikke lar dette påvirke vårt menneskesyn er det ikke noe galt i det.

    Det er her vi kommer inn på at politikk absolutt må utformes fra et ideellt standpunkt, og det er her forskjellen mellom utlendingene og nordmennene i programmet ligger. Alt jeg husker om de norske intervjuobjektene er at de ble kalt "kjønnsforskere", men avhengig av deres funksjon kan det være svært vesentlig at de har et ideellt standpunkt der begge kjønn er like. Slik kan forskjellen mellom de norske og utenlandske forskerene sies å være som å sammenligne ost og potet.

    Mitt poeng? Fraværende. Likestilling er en farlig diskusjon å komme inn i, fordi uansett hva slags konkrete tiltak du foreslår kan noen vri argumentet ditt til å bli kvinnefientlig. Jeg har uansett mitt på det tørre i og med at jeg gir blanke i kjønnet til rørleggeren og sykepleieren min. Det var slik før jeg så dokumentaren, og det er slik etter at jeg så dokumentaren.

    SvarSlett
  8. Jeg reagerer på at ingen reagerer på at kongen av frække kryssklæpp har lagd sin versjon intervjuer med forskere. Og jeg reagerer på at ingen reagerer på at forskere som regel er spesialiserte. Spisskompetansen er temmelig spiss, kan man si, så hvorfor skal disse forskerne kritiseres for ikke å være tverrfaglige?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Matematikk overalt.

Hvor gammel jeg er