tirsdag, april 20, 2010

Om å ha «makten på kjønnsmarkedet»

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det, fra Mads Larsen og hans likesinnede¹, men også fra andre: «kvinner har makten på kjønnsmarkedet».

Dette skal visstnok bety at menns lyst er underlagt kvinners vilje. Vi kvinner kan etter sigende «få oss noe» når enn vi måtte ønske; i verste fall må vi senke standarden noe. Menn, derimot, er prisgitt vår nåde. Dette har igjen rot i forestillingen om at menn har et utømmelig og alltid tilstedeværende begjær, mens kvinner aldri lar seg overmanne (pun intended) av sin seksualitet.

Dette er vanskelig å protestere på, for hvilken kvinne vil vel gå ut i offentlighet og si «unnskyld meg! Jeg gikk ut på byen desperat etter å få med meg noen hjem, men dro alene med uforrettet sak selv etter å ha "senket standarden" flere hakk»?

Dessuten, i følge de selvutnevnte kjønnsmarkedsspesialistene, kan kvinner alltid med suksess spille på sin seksualitet for å oppnå andre goder. Dette forutsetter selvsagt at dem som i utgangspunktet sitter på godene, for eksempel rikinger eller arbeidslivsledere, er menn, men et kjapt blikk på samfunnet røper at det som oftest ikke er noe problem.

Det jeg gjerne vil vite er: hvis jeg, simpelthen i egenskap av å være kvinne, sitter på så mye makt, hva skal jeg bruke den til, mon tro? Jeg ser for meg mulighetene for et kjempe-harem! Bare så synd at jeg sånn strengt tatt ikke befinner meg på dette kjønnsmarkedet lenger. Filler'n, altså. Jeg skulle ha tenkt på det før.

¹Ja, jeg vet. Det er sååå 2008, i disse Hjernevask-tider er vi mer seriøse, lizzm.

10 kommentarer:

  1. Jeg er som alltid kranglevoren, og prøvde å finne en artikkel som motsa deg. Jeg hadde sikkert funnet flere hvis jeg hadde lett litt nøyere, men den første jeg fant bygger ikke bare opp under det du sier, men angriper også de artiklene jeg lette etter med god skyts. Da gadd jeg ikke lete lenger.

    SvarSlett
  2. Vildanden21/4/10 09:19

    Erotisk kapital:

    http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100416/OBAKSIDEN/704169991

    SvarSlett
  3. Thomas: Du... lette etter artikler for å bevise at menn har et utømmelig og alltid tilstedeværende begjær, og kvinner full kontroll? Jaja. (Ja. det er fullt mulig å finne.)

    Vildanden: Ja... der var det mye tenkning jeg er uenig i, og sånn er det. :)

    SvarSlett
  4. Du, jeg tror faktis det finnes upulbare kvinner også. Noen steder må jo sanger som "alle damer har ei stygg venninne", komme fra.

    SvarSlett
  5. Om vi heller begynner å snakke om "følelsesmarkedet", skal jeg begynne å si meg enig med Madsemann. Har nok en god del makt der. Jentene altså.

    SvarSlett
  6. SS: Finnes både kvinner og menn som jeg aldri ville pult, i alle fall... :D

    Dnort: Mener du det? Hvordan? Det føles ikke sånn for meg... Men jeg har kanskje bare ikke skjønt hvordan jeg skal være kvinne...

    SvarSlett
  7. Er velkjent at kvinner er flinke til å spille på følelser.
    Til og ned i arbeidslivet merker jeg det. Jeg blir av og til tvunget til å argumentere med følelser mer enn fakta. Skal jeg få aksept for noe som er både innlysende og logisk kan jeg likevel bli nødt til å starte setningen med: "Jeg føler at vi kanskje bør..."

    SvarSlett
  8. Det er fremmed for meg, det nærmeste jeg kan kommer er at jeg ofte blir tolket som mer følsom enn jeg er; kanskje fordi man tolker menn og kvinner på ulike vis. I alle fall gjør slike generaliseringer meg kvalm. Mener du at kvinner bevisst manipulerer med følelser, og har kontroll/makt over det? Det kan godt henne noen har det slik, altså, det bare høres helt fjernt ut for meg. (Og arbeidslivet i min bransje er jo ikke sammenliknbart; her lever både menn og kvinner av følelser, haha:) )

    SvarSlett
  9. Altså, er jo mulig at dette er fremmed for deg. Men, er ikke mye interessant å diskutere en sak om en ikke kan generalisere. Skal man unngå å måtte skrive en hel avhandling er generaliseringene absolutt nødvendige.

    Men, min generalisering ifht. kvinner og følelser burde ikke være så vanskelig å kjenne igjen. Om ikke prøv å kjenn etter en gang til. Du ble kvalm. Så du må i hvert fall ha følt noe...

    SvarSlett
  10. Ja, jeg reagerer følelsesmessig når jeg hører noe jeg oppfatter som rent sprøyt. Det samme gjør de fleste menn jeg har diskutert med gjennom livet mitt. Derfra til å påstå at kvinner skulle ha en eller annen spesiell makt, at de utnytter dette med følelser bevisst til sin fordel, det synes jeg er langt stykke unna.

    Det er stor forskjell på den type generalisering forskere bruker til å kategorisere resultatene sine, og den vi tar med oss inn i livet og som ligger i mellom når vi vurderer andre mennesker.

    Jeg har møtt denne generaliseringen mange ganger i livet -- for eksempel har jeg ofte blitt beskyldt for å være beregnende eller spille spill, være ute etter medfølelse eller å få viljen min når jeg har begynt å gråte. Det har aldri stemt, og jeg har møtt mange sippejenter, men ingen som virkelig har utnyttet dette med gråt «til sin fordel». De fleste strever langt mer med å forsøke å la være å gråte. Likevel henger altså denne fordommen i, og det er bare trist, synes jeg.

    SvarSlett