Pappaen min

Jeg syntes verden var minst like skummel da jeg var liten som jeg gjør nå. Heldigvis fantes det også stunder da den var helt ålreit. Et av de aller klareste barndomsminnene mine er pappa som satt på sengekanten vår og klimpret på gitar og sang «Herr president» (André Bjerkes gjendiktning av Boris Vians Le Déserteur). Hver gang jeg hører myk visesang på akustisk gitar, tenker jeg på pappa.

Veldig mange av de tingene jeg er glad i nå, var det pappa som introduserte meg for. Brettspill, sjakk, skrivemaskiner, tallgåter, piroger og ekte hjemmelaget lasagne (ingen lager disse rettene som pappa!), bøker, loppemarkeder, Alfred Hitchcock, M. C. Esher, Russland og sikkert tusen andre ting.

Jentene på førskolen min var redd for pappa, fordi med det fyldige håret og skjegget sitt så han litt ut som et troll. Nå ser han mer ut som julenissen. Han fyller nemlig 60 år i dag, 24. april. (Mamma har bursdag samme dag, men fyller bare 59, så hun får få et blogginlegg neste år:D)

Under er en YouTube-kavalkade med klipp jeg forbinder med pappa. Gratulerer med dagen, fatter'n!


«Til ungdommen», som pappa skrev i hver eneste minnebok jeg hadde. Sorry, pappa, på YouTube kunne jeg bare velge mellom fremføringer av Kim Larsen og Herborg Kråkevik, og du er vel ikke akkurat en fan av den godeste kråka...?


Monty Pythons hysterisk morsomme svarte ridder


Working Class Hero (OK, Green Day-coveren er det kanskje helst jeg som foretrekker...)


North by Northwest-slutten


Le Déserteur

...og tilslutt må vi selvsagt ha med:

«Happy Birthday» med The Beatles:)

Kommentarer

  1. Så koselig!! Gratulerer med dagen, Per!!
    Klem Maria

    SvarSlett
  2. Mye bra her. Må være en pappa som er verdt å feire.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa