Husmorporno for hipp ungdom (Bokblogging, dere!)

Det er ikke ofte jeg blogger om bøker jeg leser. Men jeg leser altså bøker... Det som er litt pinlig, er at når jeg nå først blogger om lesestoff, er det ikke om klassikerne av Hamsun og Kafka som jeg har kost meg med, eller om favorittbøkene mine av Mykle, Zafón og Thirlwell, men om den mest lavkulturelle bokserien jeg har lest siden min tid i tl-klubben med Sweet Valley High og Barnevaktklubben.

Jeg leser nemlig Southern Vampire Mysteries-serien, bøkene bak True Blood. Det er skikkelig lettlest-litteratur. Dog gjennomført og selvironisk sådan, derfor må jeg erklære meg hektet.

«I was almost packed, and I'd put in a couple of romances and a mystery in case I got a little time to read. I am self-educated from genre books.»

Sånn kan det også sies. Som du skjønner leser jeg bøkene på engelsk, og ettersom jeg har sett litt av TV-serien får den telepatiske servitrisen Sookie Stackhouse sin fortellerstemme lett en bred sørstatsaksent i hodet mitt.

Sexscenene i bøkene kan være ganske... kleine. I bok 1 tok jeg meg i å lure på om forfatteren noen sinne hadde hatt sex. Selv om det sikkert kan hende at noen oppnår samtidig orgasme med partneren sin, uten noe dill med klitoris og sånn, i sitt aller første samleie, så er det ikke det jeg vil kategorisere som en realistisk sexskildring. Det blir dessuten vanskelig for pulebeskrivelsene å overgå hverandre etterhvert som himmelen revner og stjernene eksploderer for Sookie hver eneste gang. Men også her beholder forfatteren den distanserte sjangerironien:

«[...] his manhood (as my romance novels called it – in this case the popular adjectives ‘burgeoning’ or ‘throbbing’ might also be applied) was a daunting prospect to a relatively inexperienced woman like me.»

I et så oppdiktet univers som en verden med vampyrer, hamskiftere og hekser nødvendigvis er, kan det være vanskelig for en forfatter å holde styr på alle trådene. Men Charlaine Harris redder seg fint inn igjen: I bok 3 reagerte jeg på at det nevnes med få siders mellomrom at Bill, som er en vampyr, ikke puster – og at Sookie og Bill er anpustne etter sex. I bok 4 tar Harris affære og lar Sookie, etter å ha hatt sex med Bills vampyroverhode Eric, være skuffet over at sistnevnte ikke later som han puster, slik som Bill pleier å gjøre.

I bok 4 nøstes også en annen løs trådende opp i forbindelse med vampyren Bubba, tidligere kjent som en legendarisk sanger fra Memphis som alt var halvdød og sterkt ruset da en fan gjorde ham til vampyr:

«‘But...’ I was disconcerted at Pam's reaction, ‘He can't go in without an invitation, like you.’
‘Bubba is brain damaged, degraded. He's not altogether a true vampire. He can enter without an express invitation.’
I gaped at Pam. ‘Why didn't you tell me?’ She just raised her eyebrows. When i thought back, it was true that I could remember at least twice that Bubba had entered dwellings without an invitation. I'd never put two and two together.»

Tynt? Ja, kanskje. Men det gjør bøkene til langt bedre håndverk enn de hadde vært med en masse uløste slike spørsmål. Southern Vampire-bøkene er rett og slett drivende underholdning, lettlestlitteratur med glimt i øyet.

Jeg kommer til å pløye gjennom resten av serien også. Så får jeg heller komme sterkt tilbake med Dostojevski-blogging senere.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Jeg har ikke blogget på en stund fordi det er ingenting som opprører meg nok. Jeg er for tilfreds. Eller også har jeg resignert, og insett at noen idioter kommer aldri til å fatte noe som helst uansett. Den siste måneden har jeg tilbragt med å jobbe, forfatte søknader til diverse stiftelser om produksjonsstøtte til teaterproduksjon, lese alle syv bøkene i Harry Potter-serien (bedre sent enn aldri), og planlegge diverse reiser. (I det minste har jeg kjøpt klimabillett til nevnte reiser, selv om jeg egentlig begynner å tro at det er for seint å redde planeten. Og en del av meg håper selvsagt at klimaskeptikerne skal bli sakte kvalt av luften eller drukne i den smeltede grønlandsisen.) Nå har jeg tenkt å tvangsblogge litt, for å se om det fortsatt er noe gøy. Og kanskje kommer jeg tilbake med storm. Vi får se. PS. Selv om du skulle være like resignert som meg, gå nå for helvete og stem ! Har du lyst til å stemme for blåblokkas kampsak - at ikke all skole og eldreomsorg skal være like bra
Les mer

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Jeg vet hvilke kjendiser Marianne Aulie navnga og anklaget for voldtektsforsøk på P3. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det. Hva som egentlig skjedde den gangen for 14 år siden, får jeg aldri vite. Det vet bare de involverte. Det er ikke det at jeg anklager Marianne Aulie for å lyve. Det er bare det at jeg får litt vondt i magen av måten ting skjer på her. Jeg ser at en del bloggere hyller Aulie for at hun sier fra. Voldtektsforsøk er grusomt. Men vår kvinnekamp og kvinnesolidaritet skal ikke gå ut over rettssikkerhet! Vi setter ikke folk i gapestokk, vi fotokopierer ikke bilder av pedofile og henger opp advarsler i nabolaget! Uansett! Hallo! Heller skyldige fri enn uskyldige dømt! Aulie skulle ha anmeldt voltektsforsøket innen foreldelsesfristen. Nå er det for sent for henne. Jeg kan forstå at hun er bitter for det, men det hjelper ikke. Det eneste hun oppnår nå er å spre sladder og ondsinnede rykter. For hundrevis av andre jenter er det derimot ikke for sent! Jeg vil opp
Les mer

Den store posten om å reise med tog i Europa

Bilde
Togsuss Jeg har akkurat reist fra Oslo til London med tog (for andre gang), og postet ganske mye fra reisen på Snapstory. Flere har sendt meg svar og sagt at de blir inspirerte og får lyst til å ta tog. Men et vanlig spørsmål er også «tog til London/Berlin/Paris/Roma, går det an da?» Ja, det går an. Men det tar mer tid enn å fly, det gjør det. Først, her er mine argumenter for å ta toget: Det er mye mer miljøvennlig. Dette er viktig. Vi bør fly mindre om barnebarna våre skal overta en jordklode det går an å leve på. Du vet det. Du synes kanskje jeg moraliserer, men til trøst må jeg innrømme at jeg ennå flyr alt for mye selv. Jeg mener miljøtiltak bør oppmuntres med «alle monner drar», ikke «alt eller ingenting». Jeg liker å besøke steder og er dessuten ikke det eneste medlemmet med feriestemmerett i min husholdning. Det er ikke utslippsfritt å ta tog! Men det er mye bedre enn å fly. Det er ikke realistisk til å få alle nordmenn til å bli hjemme og spise rotgrønnsaker hel
Les mer