Nordmenn har gullhår i si kollektive ræv

Jeg har snakket en del med folk fra andre land om dette med kollektivtrafikk. Selv om jeg selv mener at det bør bevilges enda mer penger til å ruste jernbanen grundig opp, at Ruter har tatt noen uheldige valg, og at de gamle togene i det innerste, mest skranglete av Øst-Europa er mer komfortable enn våre, så synes jeg vi sutrer lovlig mye noen ganger.

Dansker, tyskere, briter og polakker har nemlig alle hatt den samme reaksjonen — «Hæææ? Tuller du?» — når jeg forteller om hvor heldige vi er. Hvis et tog eller flere avganger på ei t-banelinje er innstilt, setter nemlig transportselskapet inn en erstatningsbuss, men ikke bare det: hvis busserstatning ikke er mulig, ikke bare ved innstilling men ved mer enn 20 minutters forsinkelse, får vi drosjeregningen dekket av transportselskapet!

Folkens, vi aner ikke hvor heldige vi er. Likevel sutrer vi når vi må stå i kø til nevnte gratisdrosjer. Mine utenlandske samtalepartnere har fortalt om ankomst med tog til nabobyen, der de har fått høre at det på grunn av været ikke vil gå flere tog den dagen, og at de som har tenkt seg tilbake igjen dermed bare kan glemme det! Hvem ropte hurra for privatisering?

Det hjelper kanskje ikke å tenke på dette neste gang du våkner av at kjøreledningen dundrer ned oppå taket av toget, men det er verdt å ha i bakhodet. God helg! I'm reading: Nordmenn har gullhår i si kollektive rævKvitre dette!

Yogi-te

Yogi-te er noe av det beste som finnes på kalde høstkvelder. Det smaker godt, er godt for stemmen og fordøyelsen, og ingefær er visstnok vitenskapelig bevist å lindre kvalme! Men du trenger ikke være skral for å nyte denne drikken. Og best av alt: det er superenkelt å lage, selv for oss latsabber!

Yogi-te lages ofte som en ren «infusion», altså uten faktisk te. Det går an å tilsette litt sort te mot slutten av trekketiden, men jeg foretrekker å la være.

Du trenger:

Ser det skremmende ut? Du kan få tak i det meste på en vanlig dagligvarebutikk. Kardemommekapsler kan det hende du må på en såkalt innvandrerbutikk for å få, eller du kan kjøpe dem på nettet, for eksempel her. På bildet har jeg sorte kardemommekapsler, men de grønne er kanskje mer vanlige, og kan fint brukes i yogi-te. Du må åpne kardemommekapslene litt for å lage yogi. Bare skjær et hakk i dem med en kniv eller «krønsj» dem litt.

Ingefærrota trenger du ikke å skrelle, bare skjær en bit i skiver.

Når det gjelder mengde, er det vel egentlig bare å prøve seg fram. Du kan finne mer eksakte oppskrifter på Internett, alle sammen veldig forskjellige. Jeg lagde ei literskanne av det som ligger på fjøla her, i dag har jeg økt litt på nelliken og tatt med et par ekstra store kardemommekapsler til (de grønne er forresten mindre, så du trenger flere) og en ekstra kanelstang.

Internett vil også kunne fortelle deg at du skal koke alle ingrediensene i en kjele først, før du skrur ned varmen og lar det trekke i et par timer. Det gidder ikke jeg. Jeg koker bare vann i vannkokeren og putter alt sammen oppi en tekanne med telys under:

Du blir riktignok nødt til å vente et par timer, men det er jo bare å finne på noe annet mens teen som ikke er te lager seg selv. Den blir mørkere i fargen og er klar i god tid før telyset er utbrent.

Se! Den tryller fram kos! (Sånne tyrkiske teglass er forresten det beste i verden å drikke te av.) Yogi-teen smaker godt med melk og/eller honning. Ved siden av: klementiner så klart!

Som lydspor til får du høstspillelista mi. Kos deg! I'm reading: Yogi-teKvitre dette!

Månedens magnetpoesi #2

Alle faste lesere vet at mine faste spalter er alt annet enn faste. Mer enn et år etter forrige «Månedens magnetpoesi» finner jeg det nå altså for godt å poste noen flere ord.

Jeg mistenker sterkt Esquil for den der om Trondheim og Moskva. Paul har spurt om Lenin kan lage barn. Jeg tror svaret er nei. Jeg er mer usikker på svaret på «kake eller opprør».

«He shot a skinhead. We are bitter about this.» klinger også voldsomt som Esquil for meg, men siden engelsk-tavla henger på do er det vanskelig å vite. Jeg skulle også gjerne vite hvem som har kreert «Gorgeous lust fever can always put the topmost girl under him.» Poetisk. Og magnetisk, altså. I'm reading: Månedens magnetpoesi #2Kvitre dette!

En av dagene som gikk

Her om dagen gikk jeg rundt og tenkte «er det ikke noe med datoen i dag?»... Jeg lurte på om jeg reagerte på datoen fordi noen hadde bursdag, og det hadde to facebookvenner da også, men det stemte liksom ikke helt.

Først senere på kvelden gikk det opp for meg, og det var fordi vi satt og så på en episode av Being Human, der Annie, som er et spøkelse, nevner at neste dag er dagen da hun skulle ha giftet seg med sin forlovede, hvis hun altså ikke hadde dødd.

Det var derfor jeg hadde lagt sånn merke til datoen den dagen; den ville ha vært min to års bryllupsdag hvis ting hadde gått som planlagt.

Et par dager før dette hadde han jeg skulle ha giftet meg med vært på besøk i Thomas' og min leilighet. Han hadde med seg nydama og hunden og vi spiste vafler og drakk multevin. Hvis dette hadde vært en amerikansk drama-TV-serie, hadde det blitt spilt musikk som sa «til slutt gikk det sånn som det var meningen det skulle gå».

Selv var jeg litt trist for at datoen nesten hadde gått meg hus forbi. Det er jo vemodig hvordan tiden flyr.

Etter en stund ble jeg glad igjen. Har vi ikke bare verdens fineste dørskilt?

Multevin var forresten veldig godt. Synd de ikke selger den på polet lenger. Jeg kjøpte min på danskebåten. Tulla, de har den på polet likevel! I'm reading: En av dagene som gikkKvitre dette!

Rapport fra drømmeland (gullkorn fra sovende mann III)

(Tidligere gullkorn finner du her.)

Mannen: I drømmeland har de captions, eller undertekster, da, på bildene dine. Og så har de en bok du kan bla i.

Det var jo oppklarende.

<3 ! I'm reading: Rapport fra drømmeland (gullkorn fra sovende mann III)Kvitre dette!

Dagens illustrerte

 

Og ja, til den faste leser som husker at jeg også har postet lego-stopmotionfilm, jeg eier fryktelig mye leketøy til ikke å ha barn selv. I'm reading: Dagens illustrerteKvitre dette!

Megmegmegmeg (pausefisk)

Selv om bloggerne av generasjonen under meg ofte anser det å poste bilder av seg selv som selve basisen for bloggehobbyen, kjennes det fortsatt rimelig merkelig for meg.

Likevel har jeg en lengre periode vært registrert på nettsiden Dailybooth, en slags webkamera-Twitter der du kan knipse daglige bilder av deg selv; inspirert av blant annet Noah takes a picture of himself-prosjektet.

I begynnelsen føltes det dumt å posere alene foran pc'en, men over tid får bildene verdi, som en dokumentasjon på aldring og på ulike perioder i livet (når jeg ser gjennom bildene nå, kan jeg peke ut kjipe måneder og gode måneder).

Dailybooth-samfunnet er flinke til å kommentere på hverandres bilder, og mange følger med på livestrømmen og kommenterer fremmede, tilfeldige menneskers fotografier etterhvert som de dukker opp. Det går også an å kommentere med et bilde.

Her er en video satt sammen av mine første 120 fotografier (jeg har holdt en langt mindre frekvens enn daglig). Låta i videoen finnes forøvrig her på Spotify.

I'm reading: Megmegmegmeg (pausefisk)Kvitre dette!