Youth is a wonderful thing. What a crime to waste it on children.

(Overskriften er et sitat av George Bernhard Shaw.)

De siste ukene har jeg i ikke mindre enn tre tilfeller blitt spurt om hvor gammel jeg er; alle tre gangene av mennesker født på begynnelsen av nittitallet, som nå er voksne, folkens... og alle tre gangene har mitt sannferdige svar utløst reaksjonen «whoah»!

Og jeg bare, whoah sjæl, liksom.

Neida, voksen skal man jo bli. Det kan være ganske fint i blant også.

Men ikke alle voksenting er gøy. Å lete etter en ny stekeovn fordi vår gamle har klappet sammen for eksempel. Særlig ikke når man er nødt til å bla seg gjennom «tilbud» som dette fra Lefdal:


På den annen side følger det fine ting med det å leve av en jobb og ikke på studielån. Som for eksempel at man faktisk kan kjøpe seg en stekeovn.

Man trenger ikke grave seg ned selv om hipsterkidsa ikke ser på en som jevnaldrende. Jeg er ganske fornøyd med dagen i dag. Kjæresten min har nemlig hatt denne presentasjonen av seg selv på Twitter så lenge jeg har kjent ham, i snart tre år:


...men jeg har aldri sett ham danse i regnet. Falsk markedsføring, altså. Inntil i dag. I dag fikk jeg danse tango med nakne føtter på våte heller under tordenskyer. Det var fint.

Og uansett blir man aldri for gammel til å føle seg som en prinsesse.
 

Kommentarer

  1. Det var såvidt du fikk se meg danse i regnet i dag også. Jeg måtte jo nærmest dra deg med ut etter øra!

    SvarSlett
  2. Neste gang lønner det seg å friste med dansing i stedet for med frisbee! (Dessuten hadde JEG foreslått å gå ut allerede en TV-serie-episode tidligere, remember?)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa