De siste ukene har jeg gått med skuldrene oppunder ørene og knapt rukket å tenke på spising og soving. Jeg har vekslet mellom å tenke at jeg er verdens heldigste og verdens flinkeste kvinne, og at jeg er verdens mest talentløse og ubrukelige.
Min mangeårige arbeidsgiver Stena Line Norge har gitt meg sjansen til å gjøre begge de to tingene jeg liker aller best i hele verden: skrive og stå på scenen. I sommer fylles danskebåten Stena Saga av pirater, nærmere bestemt Zotpirater. Zotpirater er polkagrisspisende sjørøvere med steampunk-detaljer og en fet temasang, og de er på jakt etter den slemme Slesk og en nøkkel som du får vite mer om hvis du kommer og ser på. Jeg spiller hovedrollen som Zita Zot (alternerende med en kollega), og jeg har skrevet manuset til de to forestillingene vi spiller i løpet av et døgn på båten.
Og ja, jeg er stolt. Særlig fordi manuset først ble påbegynt i mai (!), så sent at jeg ikke hadde noe annet valg enn å være kreativ på kommando. Jeg har funnet på så mye tøys og tull, og så funker det, og barna i prøvepublikummet vårt ble så engasjerte at de reiste seg opp, og det enda de så en halvferdig forestilling. Jeg gråt av lettelse den dagen.
Når jeg får skrive og spille i et prosjekt slik som dette, da kan det jo ikke floppe. Flopper det, da må jeg revurdere hele karrieren min og alt jeg kjenner som meg. Heldigvis ser det ut som om jeg kan sette dét på vent. Jeg har verdens flinkeste kolleger og to hele dager til premiere ennå — banna bein, dette skal bli flotte forestillinger!
Kom og se på oss, da vel! Du kan bestille billetter her.
Kvitre dette!
Min mangeårige arbeidsgiver Stena Line Norge har gitt meg sjansen til å gjøre begge de to tingene jeg liker aller best i hele verden: skrive og stå på scenen. I sommer fylles danskebåten Stena Saga av pirater, nærmere bestemt Zotpirater. Zotpirater er polkagrisspisende sjørøvere med steampunk-detaljer og en fet temasang, og de er på jakt etter den slemme Slesk og en nøkkel som du får vite mer om hvis du kommer og ser på. Jeg spiller hovedrollen som Zita Zot (alternerende med en kollega), og jeg har skrevet manuset til de to forestillingene vi spiller i løpet av et døgn på båten.
Og ja, jeg er stolt. Særlig fordi manuset først ble påbegynt i mai (!), så sent at jeg ikke hadde noe annet valg enn å være kreativ på kommando. Jeg har funnet på så mye tøys og tull, og så funker det, og barna i prøvepublikummet vårt ble så engasjerte at de reiste seg opp, og det enda de så en halvferdig forestilling. Jeg gråt av lettelse den dagen.
Når jeg får skrive og spille i et prosjekt slik som dette, da kan det jo ikke floppe. Flopper det, da må jeg revurdere hele karrieren min og alt jeg kjenner som meg. Heldigvis ser det ut som om jeg kan sette dét på vent. Jeg har verdens flinkeste kolleger og to hele dager til premiere ennå — banna bein, dette skal bli flotte forestillinger!
Kom og se på oss, da vel! Du kan bestille billetter her.
Innlegg
