Den skumleste hemmeligheten

Jeg er en av mange som har fulgt Postsecret i mange år. Hemmelighetene folk sender inn får meg ofte til å humre, synes synd på innsenderen, eller nikke gjenkjennende. Det er dog sjelden jeg blir skremt. Det ble jeg i dag:


Øvrige kommentarer er overflødige.

Kommentarer

  1. Ja, den kvapp jeg også av i morgest, fysj :(

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Den store posten om å reise med tog i Europa

Bilde
Jeg har akkurat reist fra Oslo til London med tog (for andre gang), og postet ganske mye fra reisen på Snapstory. Flere har sendt meg svar og sagt at de blir inspirerte og får lyst til å ta tog. Men et vanlig spørsmål er også «tog til London/Berlin/Paris/Roma, går det an da?» Ja, det går an. Men det tar mer tid enn å fly, det gjør det. Først, her er mine argumenter for å ta toget:

Det er mye mer miljøvennlig.

Dette er viktig. Vi bør fly mindre om barnebarna våre skal overta en jordklode det går an å leve på. Du vet det.

Du synes kanskje jeg moraliserer, men til trøst må jeg innrømme at jeg ennå flyr alt for mye selv. Jeg mener miljøtiltak bør oppmuntres med «alle monner drar», ikke «alt eller ingenting». Jeg liker å besøke steder og er dessuten ikke det eneste medlemmet med feriestemmerett i min husholdning.

Det er ikke utslippsfritt å ta tog! Men det er mye bedre enn å fly. Det er ikke realistisk til å få alle nordmenn til å bli hjemme og spise rotgrønnsaker hele vinteren. Men vi k…
Les mer

Løvetann, gammel mann, sommersinn, tankespinn

Bilde
Jeg er en sart sjel. Så sart at sommeren gjør vondt fordi jeg vet at vinteren vil komme. Jeg ser blomstene og vet at de snart vil dø. Vi skal alle dø. Livet gjør vondt fordi jeg vet at jeg skal dø.

Dette er ikke tull. Det hender jeg ler av det sammen med andre, tenk at de vakre blomstene får meg til å tenke på døden! Men sånn er jeg, helt på ordentlig.

Ennå er denne sommeren her ung, og jeg er ikke fullstendig avblomstret jeg heller. Og i dag kom jeg til å tenke på hvordan jeg elsker tingene mine. Materielle ting, altså. Et malerskrin, et kjøkkenredskap, en dagbok. Hvordan jeg elsker dem enda litt mer når de begynner å bære preg av å ha blitt brukt, når de kanskje er reparert et par ganger, teipet og limt. Hvordan jeg klarer å sette pris på dem i øyeblikket selv om jeg vet at de ikke vil vare for alltid. Jeg elsker mennesker høyere, det er vanskeligere med dem.

Jeg leser Gödel, Escher, Bach om matematikk og kunst og rekursjon og hvor bevissthet kommer fra, det er ikke småtteri. Jeg v…
Les mer

Hvem trenger fiender, når man har venner som Listhaug?

De som demonstrerer utenfor stortinget til støtte for Listhaug med slagordet «man må kalle en spade for en spade», later til å være de samme som mener at det er alt for lett å «dra rasistkortet». De som mener at «men det er jo bare et bilde på Internett», går aldri i verden med på at en hijab bare er et klesplagg. De samme som mener at venstresida er overfølsomme snøfnugg, mener at Listhaug (som selv har valgt toppolitikk og dem-og-oss-retorikk) «har det umenneskelig tøft nå». (NB, jeg mener SELVFØLGELIG ikke at det er innafor med trusler og trakassering, uansett.) Vi ser alle verden fra vårt eget ståsted, men uansett hvordan det politiske spillet vil gå det neste døgnet, håper jeg vi har fått noen og enhver til å tenke gjennom hvordan det er greit å oppføre seg på Internett og i politikken. Jeg håper vi kan være enige om at det går en grense et sted. Og at vi nå har etablert at å stjele et bilde for så å bruke det til å formidle at å ønske domstolsbehandling av tilbaketrekking av sta…
Les mer