Folk er forskjellige
(En helt vanlig, kjedelig dagbokspost om hva som hendte meg i dag.)
I dag tok jeg en av de østgående t-banene, de som går mot drabantbyland og den delen av byen som antimultikulturalistene synes er mest ute å kjøre.
Det var folk av flere farger — i flere betydninger av ordet — i T-banevognen. Det var pakistanskættede gutter i mariusgensere, hijabdamer med barnevogner, pensjonister med lilla hår, en rumensk utseende tigger og noen mørkhudede tenåringer i fotballdrakter som faktisk reiste seg for en gravid kvinne (noe som dessverre er en sjeldenhet på Oslos kollektivtransport).
Og så var det en hvit mann med grumsete øyne som satt og ropte rasistiske ukvemsord.
Jeg vet ikke hvem jeg synes mest synd på, jeg.
Etterpå dro jeg på treningssenteret. Hele treningsrutinen min har gått i dass den siste uken grunnet en fæl forkjølelse, men i dag orket jeg ikke mer og bestemte meg for å dra på en av SATS sine såkalte «lavterskeltimer». Det var en god idé, sier kroppen min nå.
En dame som kom litt for sent til timen trampet inn, så seg rundt, og stilte seg ca. en halv meter fra meg, altså innenfor min bevegelsesradius (man bruker jo gjerne armene innimellom). Jeg syntes det var litt irriterende, men konkluderte med at hun sikkert bare var livredd for å stå fremme ved instruktøren (hvor det var masse plass).
Jeg er nemlig en sånn som irriterer meg over folk mer enn jeg liker. Folk som staver feil, stemmer feil eller kø-står feil faller lett i unåde hos meg, og jeg prøver å gjøre noe med det.
I løpet av timen måtte jeg flere ganger flytte meg for å gi denne damen plass. «Hun er helt sikkert en nyyydelig person», sa jeg til meg selv. Da timen var ferdig, gikk alle ut i resepsjonsområdet, hvor det var satt ut gratisprøver på sjokoladesoyamelk. Alle andre tok én. Jeg sluttet å se på hun som hadde tatt plassen min da hun rasket med seg den fjerde.
Hva er hemmeligheten til dere som er positive og ser det gode i alle? Jeg synes det er fullt av teitinger overalt. Mange flottinger også, altså, men en del teitinger.
Nå skal jeg rydde fryseren for julemat. God helg!
I dag tok jeg en av de østgående t-banene, de som går mot drabantbyland og den delen av byen som antimultikulturalistene synes er mest ute å kjøre.
Det var folk av flere farger — i flere betydninger av ordet — i T-banevognen. Det var pakistanskættede gutter i mariusgensere, hijabdamer med barnevogner, pensjonister med lilla hår, en rumensk utseende tigger og noen mørkhudede tenåringer i fotballdrakter som faktisk reiste seg for en gravid kvinne (noe som dessverre er en sjeldenhet på Oslos kollektivtransport).
Og så var det en hvit mann med grumsete øyne som satt og ropte rasistiske ukvemsord.
Jeg vet ikke hvem jeg synes mest synd på, jeg.
Etterpå dro jeg på treningssenteret. Hele treningsrutinen min har gått i dass den siste uken grunnet en fæl forkjølelse, men i dag orket jeg ikke mer og bestemte meg for å dra på en av SATS sine såkalte «lavterskeltimer». Det var en god idé, sier kroppen min nå.
En dame som kom litt for sent til timen trampet inn, så seg rundt, og stilte seg ca. en halv meter fra meg, altså innenfor min bevegelsesradius (man bruker jo gjerne armene innimellom). Jeg syntes det var litt irriterende, men konkluderte med at hun sikkert bare var livredd for å stå fremme ved instruktøren (hvor det var masse plass).
Jeg er nemlig en sånn som irriterer meg over folk mer enn jeg liker. Folk som staver feil, stemmer feil eller kø-står feil faller lett i unåde hos meg, og jeg prøver å gjøre noe med det.
I løpet av timen måtte jeg flere ganger flytte meg for å gi denne damen plass. «Hun er helt sikkert en nyyydelig person», sa jeg til meg selv. Da timen var ferdig, gikk alle ut i resepsjonsområdet, hvor det var satt ut gratisprøver på sjokoladesoyamelk. Alle andre tok én. Jeg sluttet å se på hun som hadde tatt plassen min da hun rasket med seg den fjerde.
Hva er hemmeligheten til dere som er positive og ser det gode i alle? Jeg synes det er fullt av teitinger overalt. Mange flottinger også, altså, men en del teitinger.
Nå skal jeg rydde fryseren for julemat. God helg!
Du er ikke alene om å irritere deg unødvendig mye over sånt. Selv jobber jeg som kassemedarbeider på ICA, og da er det lett å henge seg opp i små, irriterende ting kunder gjør. Jeg trøster meg med at dette er ikke noe de velger å gjøre bevisst for å plage meg, de er bare uoppmerksomme og ikke klar over hva som er mest gunstig siden de ikke har fått det samme scenarioet inn med teskje.
SvarSlettDenne dama du beskriver irriterer meg fordi hun setter seg og sine behov foran alt annet, og det strider imot mine verdier. Det er hensynsløst og frekt. Samtidig er jeg helt sikker på at andre irriterer seg over meg fordi jeg kan bli fryktelig forsiktig og tafatt fordi jeg er redd for å være til bry for andre.