Om barnekultur og voksenvitser
Som de fleste andre som jobber med barnekultur, er jeg stor fan av Astrid Lindgren. Men på ett område er vi uenige. Astrid Lindgren skal ha sagt:
Det er jeg uenig i. Barnebøker, barneteater og barnemusikk er først og fremst til for barn, og ingen vil vel se en hel teatersal fylt med voksne som sitter og ler over hodene på små, uskyldige, forvirrende barn.
Men: barn elsker å se voksne le og ha det moro. Virkelig.
Jeg har til gode å oppleve barnekultur der voksenvitsene går på bekostning av alt det som er til barna. Barnekultur med mange lag gir glade voksne som dessuten blir fristet til å lese flere bøker høyt, kjøpe flere teaterbilletter. Barna vinner.
Da er det ikke så farlig om man kombinerer tiss/bæsj/promp/slapstick/barnehumor* med et par replikker om politikere eller Paradise Hotel. Ofte synes barn det er morsomt å betrakte «typisk voksensnakking» selv om de ikke helt skjønner hva som blir sagt.
(*Nei, jeg mener ikke at tiss, bæsj og promp er det eneste som fenger barn. Men jeg synes absolutt at heller ikke det bør hoppes over i barnekulturen.)
Det kan finnas saker i en bok som bara barn tycker är roligt, det kan också med fördel finnas sånt som både barn och vuxna tycker är roligt, men det får i en barnbok absolut inte finnas nånting som bara vuxna tycker är roligt, för det är oförskämt mot barnet – som ska läsa boken.
Det er jeg uenig i. Barnebøker, barneteater og barnemusikk er først og fremst til for barn, og ingen vil vel se en hel teatersal fylt med voksne som sitter og ler over hodene på små, uskyldige, forvirrende barn.
Men: barn elsker å se voksne le og ha det moro. Virkelig.
Jeg har til gode å oppleve barnekultur der voksenvitsene går på bekostning av alt det som er til barna. Barnekultur med mange lag gir glade voksne som dessuten blir fristet til å lese flere bøker høyt, kjøpe flere teaterbilletter. Barna vinner.
Da er det ikke så farlig om man kombinerer tiss/bæsj/promp/slapstick/barnehumor* med et par replikker om politikere eller Paradise Hotel. Ofte synes barn det er morsomt å betrakte «typisk voksensnakking» selv om de ikke helt skjønner hva som blir sagt.
(*Nei, jeg mener ikke at tiss, bæsj og promp er det eneste som fenger barn. Men jeg synes absolutt at heller ikke det bør hoppes over i barnekulturen.)
Jeg tror Lindgren mente at det ikke var vi voksne som skal definere hva barne og ungdomskultur er, det skal barna selv...
SvarSlettDet er mulig, men i helt konkrete tilfeller satte Lindgren foten ned for «voksenvitser» i teateroppsetninger av hennes egne romaner. I teatermiljøet er dette en levende diskusjon med bestemte fronter. Jeg har skrevet et barnestykke fullt av voksenvitser -- og barnehumor -- og opplevd suksess med det, så jeg har også min klare mening.
SlettKan du forklare litt nøyere hva du mener med at barn selv skal få definere hva barnekultur er? Jeg opplever barn som smarte og bevisste kulturkonsumenter, men det er jo stort sett vi voksne som produserer kulturen de konsumerer.