Sinnataggen

På min vei mot den der skikkelig lange og skumle distansen dere vet, har jeg løpt et par kortere organiserte løp. Noen har tatt bilder og lagt dem ut på Internett. (Bildene er lenket til kildene sine.) Vi kan vel konkludere med at jeg ikke er på mitt lekreste når jeg løper, og at det er en grunn til at jeg vanligvis har pannelugg og sminke på.

Her fra I Form-løpet, i ferd med å krysse mållinjen etter 10 km. Hudfargen ser ikke frisk ut fra før av, men i sjokkrosa løps-t-skjorte... Hjælp. 

Jeg føler vanligvis at jeg har en grei og avslappet løpestil, men etter 8+ kilometer i Leap Oslo, hvorav de siste 3-4 i til dels brutale oppoverbakker, handler det tydeligvis bare om å komme seg fremover på en eller annen måte. Sjekk posituren. Minner den ikke litt om en ganske kjent barneskulptur?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa