Stakkars studenter?
Den har vært aktuell en stund, debatten om de stakkars unge som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, eller en gang får til å leie et sted, fordi de vil bo midt i sentrum eller rett ved studiestedet. De fleste over 25 ser det komiske i at studentene stiller opp i store offer-intervjuer i avisen på grunn av dette. Men på Twitter i dag fikk jeg litt lyst til å forsvare studentene, også:
Jeg svarte:
De to første årene av studiet mitt bodde jeg nemlig av økonomiske årsaker (jeg gikk på dyr privatskole!) hjemme hos mamma og pappa på Ås, under 30 minutter med tog fra Oslo S. Det hjalp lite at avgangene var relativt hyppige når den siste av dem gikk klokka 01 — akkurat da mine medstudenter som ble sittende igjen på stamkneipa hadde begynt å snakke forretningsideer, samarbeidsprosjekter eller andre interessante planer. (OK, av og til var det mindre sofistikerte ting de hadde begynt med, men ærlig talt — når i livet skal man ta seg tid til å oppleve ei skikkelig onsdagsrotbløyte hvis ikke som student?)
Rakk jeg ikke det siste toget, var alternativene mine å vandre rundt i Oslos gater til Oslo S åpnet i 04-tida (første tog hjem gikk vel 06), eller å bruke omtrent 800 kroner på taxi (og dette er ti år siden).
Det siste året jeg studerte, flyttet jeg inn på en hybel som lå fem minutter fra skolen og ti minutter fra Karl Johan. For å ha råd til det, valgte jeg et rom på åtte kvadratmeter i et kollektiv der kjøkkenet og badet var fra 70-tallet. Jeg er utrolig fornøyd med prioriteringen, og ville gjort det samme igjen.
Sympatien min med studentene forsvinner dog når de vil ha i både pose og sekk: stort, nytt, sentralt, billig. Men at de vil bo sentrumsnært er i seg selv ikke noe å fnyse av dem for. Studenter skal ikke ha studiestedet og hjemmet som sine eneste to havner, heller. Det tror jeg ikke er sunt.
DNs stakkars husløse student: Uaktuelt å flytte helt til Lillestrøm, må stå opp for tidlig. 11 min m. tog til Oslo S. Hyppige avganger.
— Jan Arild Snoen (@jasnoen) August 17, 2012
Jeg svarte:
@jasnoen ser poenget, men avganger i rushtida er én ting. Når siste avgang går lenge før sjenkestopp i byen, går man glipp av mye, eller
— PrinsesseLea (@PrinsesseLea) August 17, 2012
@jasnoen bruker sinnssyke beløp på taxi. Snakker av erfaring. Teit prio? Ungdommens natur :-)
— PrinsesseLea (@PrinsesseLea) August 17, 2012
De to første årene av studiet mitt bodde jeg nemlig av økonomiske årsaker (jeg gikk på dyr privatskole!) hjemme hos mamma og pappa på Ås, under 30 minutter med tog fra Oslo S. Det hjalp lite at avgangene var relativt hyppige når den siste av dem gikk klokka 01 — akkurat da mine medstudenter som ble sittende igjen på stamkneipa hadde begynt å snakke forretningsideer, samarbeidsprosjekter eller andre interessante planer. (OK, av og til var det mindre sofistikerte ting de hadde begynt med, men ærlig talt — når i livet skal man ta seg tid til å oppleve ei skikkelig onsdagsrotbløyte hvis ikke som student?)
Rakk jeg ikke det siste toget, var alternativene mine å vandre rundt i Oslos gater til Oslo S åpnet i 04-tida (første tog hjem gikk vel 06), eller å bruke omtrent 800 kroner på taxi (og dette er ti år siden).
Det siste året jeg studerte, flyttet jeg inn på en hybel som lå fem minutter fra skolen og ti minutter fra Karl Johan. For å ha råd til det, valgte jeg et rom på åtte kvadratmeter i et kollektiv der kjøkkenet og badet var fra 70-tallet. Jeg er utrolig fornøyd med prioriteringen, og ville gjort det samme igjen.
Sympatien min med studentene forsvinner dog når de vil ha i både pose og sekk: stort, nytt, sentralt, billig. Men at de vil bo sentrumsnært er i seg selv ikke noe å fnyse av dem for. Studenter skal ikke ha studiestedet og hjemmet som sine eneste to havner, heller. Det tror jeg ikke er sunt.
Jeg har prøvd pendling fra foreldrene mine med buss i ett år fra et ganske avsidesliggende sted, og selv om det var økonomisk, minket det livskvaliteten som student betraktelig. Føler meg veldig heldig som har fått sentral parstudentleilighet med relativt lav husleie. Hjem-studiested-trening-hjem hvor fire timer tilbringes på reisefot, jeg tar gjerne studiegjelda for å slippe det.
SvarSlettApropos ulemper: Buss- og togforsinkelser/-instillinger på vinteren. Ikke så veldig kult når du har morgeneksamen kl. 09:00, og nattens snøfall gjør at du ikke kommer deg av flekken.
Jeg er veldig enig med deg her. Jeg gjorde det samme, bodde hos mamma og pappa, og flyttet til Vålerenga da jeg først kom meg til byen. Mye rimeligere enn løkka og Frogner og andre steder.
SvarSlettDog måtte jeg jobbe ved siden av for å få det til å gå rundt, og jeg klarte å studere greit ved siden av, men synes at studiestøtten burde økes. For nå er det fryktelig dyrt i Oslo, selv i billige kollektiv. Likevel, det er ikke "synd" på studentene når de vil, som du sier, ha i pose og sekk.
For å kommentere tweeten til Snoen. Greit nok med 11 min til Oslo S, men studenthyblene i Lillestrøm ligger 25 min gangavstand til stasjonen, uten noen god bussforbindelse. Og private leiligheter i sentrum er snart like dyre som i Oslo.