mandag, oktober 29, 2012

Personlighetskomplekser

Med tiden får jeg færre og færre kroppskomplekser, og jeg bryr meg mindre og mindre om dem. Det skyldes delvis at jeg blir eldre og tryggere, og delvis at jeg trener mer og bare blir heitere og heitere for hver dag som går...

Derimot blir jeg stadig mer bevisst på personlighetskompleksene mine. Jeg har så mange lite sjarmerende sider som, selv om jeg stadig prøver å skjule dem, hele tiden tyter ut og stikker seg frem som et slags sjelelig magefett.

Jeg snakker for mye om meg selv. Jeg er sjenert på den der irriterende måten som lett blir tolket som arroganse. Jeg har telefonangst. Jeg ler når folk forteller noe alvorlig. Jeg snakker for mye om sex og kroppsfunksjoner. Jeg bruker ironi i upassende sammenhenger. Jeg begynner å gråte hver gang jeg diskuterer noe som betyr noe for meg. Jeg stoler ikke på folk. Jeg kan i det hele tatt være ganske misantropisk.

Jeg har lært meg å elske kroppen min, men jeg ønsker fortsatt å holde den i så god form som den kan være innenfor de forutsetningene som er til stede. På samme måte vil jeg gjerne elske personligheten min også, men uten å dyrke dens dårligste sider. Jeg jobber fortsatt med å finne balansegangen.

Har du noen personlighetskomplekser?

5 kommentarer:

  1. elsker bloggen din! du er så flott!:)og du får meg til å tenke!:*) hurra! hurra for tenkte tanker som deles!

    SvarSlett
  2. Første skridt er jo at erkende, at man har mangler. Det er altid bedre at være bevidst end at være ubevidst :)

    SvarSlett
  3. Jeg tror alle føler de snakker for mye om seg selv, og du er langt i fra den verste der i gården. Dessuten har du jo mye interessant å komme med, og ikke minst er du skikkelig engasjert og interessert i det andre sier, når de snakker om seg selv, og det mer enn veier opp. Og jeg tror jeg kunne laget tilsvarende argumenter rundt de andre tingene du ramser opp, men det hadde bare blitt sånn stalker-creepy, så jeg bare kommer til poenget, som er at vi alle er en rekke ting som er både positive og negative, og de folkene du har rundt deg har tatt en vurdering (bevisst eller ubevisst) og kommet fram til at de positive egenskapene dine veier tyngre enn de negative sidene dine, og at de vil være venner med deg (jeg tror jeg siterer noen her, men jeg vet ikke hvem). Så ikke plag deg selv for mye med dette, fram til du finner balansegangen!

    SvarSlett
  4. Jeg har mange av de samme personlighetskompleksene som deg..:P Hvis vi hadde vært venner så kunne vi sittet og snakket om oss selv og kroppsfunksjoner hele tiden, det er sånn jeg gjør også^^ Det med å le når noen snakker om noe alvorlig - jeg ler alltid når jeg blir nervøs og ikke vet hva jeg skal si, altså ler jeg nervøst hver gang kjærsten er litt sur på meg eller mistenker meg for å ha gjort noe galt, noe som alltid fører til at han tror jeg lyver eller gjør narr av ham..håpløst:P

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, det er bra det er flere av oss :-)

      Slett