torsdag, november 08, 2012

Jantelov, schmantelov

Jeg har dissa nordmenns tendens til å skylde på janteloven før, for seks år siden, faktisk (gamlisblogg?), men det slutter aldri å forundre meg hvor opptatt folk er av dette fiktive regelverket. Og denne liksomloven om at folk ikke skal tro de er bedre enn andre er selvfølgelig utelukkende negativ. Den dreper initiativ og selvtillit og har skylden for at vi er et kaldt og innesluttet folk.

Likevel! Likevel blir de samme menneskene som sutrer over janteloven skikkelig sure når andre kommer utenfra og gjør som de vil, synger høyt for seg selv, går rett på sak og sjekker opp den vakreste dama i rommet, kommer akkurat når det passer dem til en avtale og regner med at det er greit, et cetera et cetera. Ekstra ille er det hvis vedkommende er en utlending. «Jeg blir så sliten av [nasjonalitet], de er så høylydte», hørte jeg en dame si på T-banen.

Janteloven: can't live with it, can't live without it. Eller noe sånt.


1 kommentar:

  1. Herregud som jeg hater ordet janteloven og når folk refererer til den >< Det er alltid de samme folkene som sier at man "bare er misunnelig!" hvis man våger å kritisere/ikke like noen.. blæh :P

    SvarSlett