Snille menn

Jeg har alltid foretrukket de snille mannfolka. Ingen bad guys for meg. Jeg heia på Aidan i «Sex og singelliv» og på han der som ikke var Ben i «Felicity». (Noel? Noah? Du skjønner, jeg slutta å se på disse seriene da hovedpersonene ikke klarte å skjønne sitt eget beste.) Han der som Alan Rickman spiller i «Fornuft og følelser», og selvfølgelig John Hannah i «Sliding Doors». (De tre første referansene der er jeg muligens litt flau over å ha sett, men  «Sliding Doors», der har du virkelig er en knallfilm!)

Men hvor mye det å være en skikkelig fyr appellerer til meg skjønte jeg først i dag, da jeg så en ellers temmelig ordinært utseende mann stoppe i et lyskryss... stoppe på rød mann... og dingle med... refleksen sin. Og jeg bare... sexy.

Det som er ekstra fint, er at det er ganske vanskelig å feike å være en bra type:

Kommentarer

  1. Digger hvordan du ikke husker navnet på fyren du lissom skal digge, men husker navnet på mister "bad guy".

    Tror det er litt dårlig konsensus mellom vil/burde være tiltrukket av og er faktisk tiltrukket av...

    SvarSlett
    Svar
    1. Næh. Da hadde jo ikke reflekshistorien som utløste det hele faktisk dukket opp. Dessuten er jeg samboer med en skikkelig heit & snill fyr. Min dårlige kjennskap til jentefjortisserier fra min ungdom er en dårlig indikator på noe som helst.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Matematikk overalt.

Hvor gammel jeg er