torsdag, mars 06, 2014

Liebster award og kleine intervjusvar-meme

Oi, null innlegg i februar! Stakkars bloggen. Men hvis du følger meg på Instagram, for eksempel, så vet du at jeg lever i beste velgående, siden sist har jeg strikket ferdig ei kofte, gått på løpetrenerkurs og startet reisen tilbake til min naturlige hårfarge.

Eskil har sendt meg en meme/bloggaward-ting, med et snasent premiesegl og tilhørende tispørsmåls intervju. Selvsagt svarer man på sånt.



Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler bloggen din om? 

Meningen med livet.

Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler livet ditt om? 

Livet mitt handler om å leve etter beste evne og prøve å finne en mening med det hele, holde dødsangsten unna og kjenne på de mange små øyeblikkene med lykke som ofte kommer i forbindelse med kunst, fysisk aktivitet, kjærlighet, vennskap og det å skape noe.

Er det godt eller vondt å skrive? DRØFT. 

Det er godt når det flyter. Men som oftest flyter det ikke. Da er det vondt.

Er det deg i bloggen eller er det en internettpersona? DRØFT.

Helt siden jeg i kristendomsundervisningen på barneskolen (ja, jeg er så gammel, ingen KRL/RLE for meg) lærte at vi mennesker inntar ulike roller i ulike sammenhenger har jeg grunnet over det konseptet. Jeg føler nemlig at jeg er meg selv over alt. Joda, jeg justerer meg etter ulike sosiale konvensjoner som gjelder på ulike steder. Men jeg går fortsatt på jobbintervju i leopardkjole og på fest med strikketøy. Jeg er utdannet skuespiller, så jeg er ekspert på å spille roller, men jeg føler ikke at jeg gjør det privat. Dermed er jeg også meg selv på bloggen. På godt og vondt. Jeg er for eksempel ikke en av dem som mister konfliktskyheten når jeg sitter bak et tastatur, og mange innlegg har gått i den virtuelle papirkurven av den grunn.

Er du der nå? Var det dette du ville? 

Njaei, jeg er ikke helt der. Men hvem er vel det? Jeg tror jeg begynner å finne en slags balanse mellom å stadig sikte mot stjernene og å klare å være tilfreds i rennesteinen.

Hva har du fått ut av å ha en blogg, sånn menneskelig sett, liksom? 

Indirekte har jeg fått en kjæreste, snart ektemann, som jeg kanskje ikke hadde kjent hvis ikke blogg. Og en del venner. Og en dokumentasjon av flere faser i livet mitt, etset i Internettskyen for alltid, det er da kult? Jeg har blitt flinkere til å tenke meg om før jeg sier noe. I alle fall noen ganger.

Hva gir deg angst? 

Telefoner og døden, veien mot døden, det å bli eldre.

Fortell meg om et vanskelig valg du har tatt. 

Her passer det å trekke frem den gamle bloggkampanjen «jag har också gjort abort». For det har jeg altså, til tross for at jeg var frisk, voksen og i et stabilt parforhold. Jeg har lyst til å spytte på folk som tror andre tar slike valg med lett hjerte, og synes de kan dømme. Jeg er glad for at vi har begynt å snakke om sånt.

Anbefal meg en by og hva jeg bør gjøre der. 

Reis til Beograd. Gå på Nikola Tesla-museet, besøk et av utestedene som ligger på Donau (discobåter!), smak på noens hjemmebrente raki, spasér på borgen, sjekk sporene etter FN-bombingen og tenk på verden, sett deg på et nattog til Istanbul. Som er en av boblerne til byanbefalingen min, sammen med Sidi Bou Saïd i Kartago, Tunisia.

Fortell meg noe jeg aldri ville gjettet om deg! 

Denne er vanskelig fordi jeg alltid forteller alt om meg selv, og er så full av selvmotsigelser at jeg vanskelig overrasker tror jeg (dessuten kjenner spørsmålsstilleren meg ganske godt). Ting som kanskje ikke alle ville trodd er at jeg ikke likte øl før jeg var 20, jeg klarte aldri å lese ferdig Ringenes Herre pga kjedet meg, jeg jukset en gang på en prøve for å få dårligere karakter og bli akseptert av den kule gjengen, jeg synes det meste var bedre før, jeg leser/ser ikke krimromaner og -serier, men elsker krim fra virkeligheten, jeg kunne ikke sykle før jeg var godt voksen (det vil si, jeg kunne det da jeg var ni, men det der ordtaket stemmer ikke!), jeg var svoren anti-feminist da «Fittstim» kom ut.

Dette ble veldig seriøse svar, kjenner jeg. Jeg er nemlig talentløs på å være sånn der underfundig morsom..

Uansett. Jeg gir prisen videre til Gitte og Siri , som er blant de norske bloggerne jeg har begynt å lese etter at De Gamle Bloggdagene (pre-rosabloggverden) var over, men som fortsatt skriver leseverdige men samtidig lett tilgjengelige ting. Da får jeg lov til å stille ti spørsmål videre, og de er som følger:

1. Hvem er du, i én setning?

2. Hvorfor blogger du?

3. Hva er din mest kontroversielle mening, altså en mening du har som du har inntrykk av at relativt få andre deler?

4. Hva inspirerer deg?

5. Hva irriterer deg?

6. Er ninjaer eller pirater kulest?

7. Hva er ditt Mount Everest?

8. Ville du helst sitte fast i alderen 10, 25 eller 50? Hvorfor?

9. Hva er ditt drømmereisemål og hvorfor?

10. Kan du fortelle meg en vits?

1 kommentar:

  1. Takk for utfordring og pris Lea - og detta bli´kke lett!
    Kommer plutselig, 5 over ett eller annet:-)
    Hyggelig at du setter pris på bloggen også!

    SvarSlett