Etter Weinstein og #metoo, la oss tørre å snakke om nyanser

Jeg tenker på #metoo og rettssikkerhet i dag. Jeg synes det er fantastisk at vi har fått et økt fokus på seksuell trakassering og at det sendes sterke signaler om at det ikke er greit, men når Kevin Spacey mister kontrakten med Netflix for å ha prøvd seg på en 14-åring i fylla, samt prøvd seg på en annen skuespiller på en måte som, sitat, «grenset til trakassering», så tenker jeg at det er vanskelig. Jeg tenker rett og slett at det kunne ha vært meg. (Redigert: Etter at jeg først skrev dette, har det kommet frem flere saker som berører Kevin Spacey som kanskje i større grad rettferdiggjør en stor reaksjon. Jeg står likevel for utsagnet i overskriften.)

«Ingen røyk uten ild» sa noen i en nettforumtråd om den norske «kulturtoppen» som er voldtektstiltalt, og selv om jeg ikke finner noen grunn til å tvile på ofrene som har gått til anmeldelse i dette tilfellet, og mener at vi alltid bør lytte til dem som forteller om overgrep, så er selve det utsagnet en slippery slope. Hvis ikke bare anmeldelser, men alle rykter og intervjuer med tabloidmedia automatisk skal sees på som sannhet, har vi et utrygt samfunn.

Jeg snakket en gang med en mannlig kollega om hans frykt for plutselig å bli anklaget for å tafse på barna han jobbet med. Den var med ham hver dag. Han var verdens hyggeligste fyr, men der jeg, den kvinnelige læreren, hadde lav terskel for for eksempel å gå og holde rundt et barn som hadde slått seg, unngikk han helst fysisk kontakt. Han mente at om noen barn eller foreldre bestemte seg for å mislike ham, ville alt som kunne vris og vendes på være skummelt.

Samtidig som Spacey får sparken, får Johnny Depp fortsatt jobbe som superstjerne, selv om det finnes video av et heller stygt raserianfall han har mot partneren sin.

Jeg vet ikke. Det er et område hvor vi må holde tunga rett i munnen. Og vi må tørre å snakke om nyanser.

Dessuten tror jeg fullt og fast på at overgripere, i likhet med narkotikaselgere, drapspersoner og andre kriminelle kan rehabiliteres. At de fortjener en sjanse. Jeg opplever nesten at dette er en kontroversiell mening når alle rundt meg står med de metaforiske høygaflene og roper.

La oss fortsette å gjøre overgrep og trakassering uakseptabelt. La oss holde hodet kaldt og hjertet klart mens vi gjør det.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa