Meningen med livet

Etter at jeg skrev om nydelige unger i går, ringte min venn i Pål meg i dag morges. De hadde personalkrise i barnehagen han jobbet i, og han spurte om ikke jeg kunne være så snill å være barnehagevikar for en dag. Det kan bli for mye av det gode...:)

...så finns det hopp. — Cornelis Wreeswijk, "Turistens klagan". Når hverdagen er mørk og deprimerende hjelper det å tenke på min nevø og niese der oppe i Barteland. I går tikket følgende tekstmelding inn fra søsteren min: "I dag så vi noe på tv fra oscarnominasjon e.l., og der var det en mørkhåret skuespiller — Olve strålte opp og sa tante! :)" Om inga unger funnes så slutar jag...

Natt til lørdag ble en kvinne voldtatt da hun var i ferd med å låse seg inn i sin inngangsdør etter å ha tatt taxi hjem. Hva skal vi nå gjøre for å "ta ansvar"?

Hardcore "family values", der kjernefamilien med mor, far og barn er samfunnets anker og individets eneste vei til lykke, står heldigvis ikke så sterkt her på berget. Det ubrytelige båndet mellom foreldre (særlig mor) og barn, er likevel hellig. Blod er tykkere enn vann. Sannheten er at tusenvis av familierelasjoner opprettholdes utelukkende på grunn av pliktfølelse, og spørsmålet er hvorvidt dette er fruktbart for noen av partene. Det verste er åpenbart tilfeller av incest og mishandling, der den evige innprentingen av at blod er tykkere enn vann fører til ytterligere skam, taushet og underkastelse. Men bortsett fra disse grove lovbruddene, bedriver foreldre, søsken, onkler, kusiner og barnebarn psykisk terror og mobbing hver dag. Noe som kan pågå uhindret fordi terskelen for å bryte med sitt eget kjøtt og blod er så stor. Til sist har vi mindre dramatiske tilfeller der foreldre og voksne barn ganske enkelt ikke lenger har noe til felles, der de ikke lenger deler verken int...

Noen somre har jeg tilfeldigvis havnet midt i et kjempe-bruktboksalg i en kirke i København. Det blir avviklet på den måten at alle bøkene starter på en pris (200? 100? Husker ikke.), for så gradvis å bli nedsatt til fem kroner den siste uka. Med så mange tusen bøker, er det fortsatt igjen noen gullkorn i denne femkronersinnspurten, og en av skattene jeg har fått tak i er boka "Foragt for magt" fra 1984. Den presenterer fotografier av tagging — fra blitzernes sinte murprotester til underfundige dasskriblerier. Bildet over — "Kærlighed — her?" — er en av mine favoritter.

Jeg har holdt meg utenfor den der "bloggelite"-debatten — jeg er faktisk ganske uinteressert, men dersom noen skulle føle seg såret og støtt fordi jeg ikke lenker til dem: "Blogger jeg leser"-lenkene som du kan se i margen på hovedsiden er generert gjennom en automatisk bloglines-sak, som viser feedsene jeg har plassert i mappa "De beste". Jeg har prøvd å holde lista kort, rett og slett fordi jeg har så mye annet der ute i margen. Derfor er det bare de bloggene jeg finner spesielt interessante som ligger i bloggrullen. Hver gang jeg putter noen inn, går også noen ut. Noen har jeg plassert der nettopp fordi de kanskje ikke er blant dem som alle kjenner. Jeg abonnerer på mange flere blogger i en annen bloglines-mappe — sjansen er stor for at jeg leser din — men utad forsøker jeg altså å begrense min iver. (Et par bloggere bruker dustete tjenester som ikke publiserer feeds, og da får de heller ikke noen plass på lista.) Du kan se alle feedsene jeg abonnerer...

Stavanger-biskop Ernst Baasland mener dagens forkynnelse er blitt for feminin og favoriserer kvinnene. "Han viser til at forkynnelsen er preget av myke, kristne verdier med snakk om kjærlighet og relasjoner. Nå vil han ha egne samlinger for menn, på menns premisser." Godt å få stadfestet at kjærlighet og myke, kristne verdier er for kvinnfolk. Personlig gleder jeg meg til disse macho-gudstjenestene, mer svovel, hat og krigsfortellinger inn i kirken nå!