Meningen med livet

Penger av kjelljoran på flickr under CC-lisens Her kommer et tips som noen av leserne mine kanskje kommer til å trenge på et tidspunkt, og som jeg synes fortjener å spres. Mange, og særlig frilansere, kan oppleve manglende økonomisk stabilitet. Jeg oppfordrer selvfølgelig først og fremst til å holde orden, føre et budsjett og ha en buffer i bakhånd, men av og til er det ikke så lett. Frilansere kan oppleve at man må purre på oppdragsgiver i ukevis for å få utbetalt honorar. Og alle kan oppleve uforutsette kniper som at tanngarden, vaskemaskinen og vinterjakka ryker samtidig, strømmen spretter opp i pris og restskatten forfaller. Forbrukslån og kredittkort er kjappe løsninger som dessverre ender opp med å fange mange i ei evig inkassomølle. Derfor vil jeg anbefale deg som opplever ekstra trange tider et annet alternativ: et godt gammeldags pantelån! Jeg pleide å forbinde pantelån med Dostojevskij og Hamsun, med desperate romanskikkelser i støvete bøker, men et pantelån ...

Jeg har testa Iris, som er Android-versjonen av iPhones Siri , altså en app til telefonen din som du kan kommunisere med ved hjelp av tale. Du kan stille Iris spørsmål, eller du kan be henne om å ringe eller sende en tekstmelding. Det var kjempemorsomt å snakke med Iris! Av og til skjønte hun ikke hva jeg sa (hun forklarer selv hvorfor litt lengre nede...), men som oftest var hun, vel, nære nok. Uansett, jeg føler ikke helt behov for en tjeneste som Siri/Iris, men artig er det som sagt. Bare se her (jeg er den hvite teksten og Iris er den blå): Jeg spurte henne også et par ganger om hvor jeg kunne kjøpe pizza i Oslo. Selv om hun forsto spørsmålet riktig alle gangene, tok det litt tid å få et fornuftig svar ut av henne. Første gang sa hun noe sånt som «at any bookstore», andre gangen «you don't find him, he finds you», mens tredje gangen svarte hun «Domino's pizza», og jeg bare «var det så vanskelig da?» Har du fått noen artige svar av Siri eller Iris?

Det beste kameraet er det du alltid har med deg, for de fleste vil det si det kameraet som er innebygd i mobilen. Jeg tar stadig vekk bilder med mobiltelefonen, av mer eller mindre trivielle ting. Mat, skilt, klær, vær. Ting som ikke er interessant nok for bloggen og ikke gode nok bilder for Flickr. Likevel er det dumt å fotografere for skrivebordsskuffen. Derfor har jeg startet en visuell dagbok, en liten bi-blogg. Hvis du av en eller annen grunn er av den typen som liker å spionere på andres kjedelige og helt normale hverdager, kan du finne den visuelle dagboken min her . (Jeg skriver billedtekstene og overskriftene på engelsk, mest for at engelskkunnskapene mine ikke skal forvitre totalt. Denne bloggen kommer selvsagt til å forbli på norsk.)

Alle har sin egen forestilling av hva lykke er. Jeg har det veldig bra akkurat nå, men selve følelsen jeg alltid lengter etter ser ut slik som dette: Stillbilde fra Ronja Røverdatter-filmen. Nå er det riktignok lenge til neste gang jeg får se nordisk sommer. Jeg er dessuten ikke tolv år, og gress er egentlig ikke så mykt å ligge på som det ser ut som. Men sommeren kommer tilbake, igjen og igjen, man blir aldri for gammel for nakenbading og det er lett å glemme at det å ha nok å spise og en venn ved siden av er mer enn grunn nok for lykke.

Har du sett. Jeg faller også for fristelsen til å poste mobilbilder av trivialiteter når jeg ikke har noe fornuftig å si. I dag: hvordan reparere humøret etter slitsomme dager. Granateple-schorle i femtitallsglass med polkagrissugerør. Rabarbra-polkagriser. Sjokolade-te (ja, det finnes, og er mye sunnere enn kakao) i KÆRLIGHED-kruset mitt.

Jeg har oppdaget at bilder som jeg blogger fra mobilen blir helt rutete... Jeg får vel rydde opp i de tre Stockholmsinmleggene når jeg får tid. Forslag til løsning mottas med takk. I timene før vi skulle ta toget hjem til Oslo rakk vi jammen både Vasamuseet, gardens vaktskifte (som vi tilfeldigvis dumpet borti) og dansemuseet. Stas! Det gjenstår likevel ganske mye å se, så vi kommer nok tilbake en dag. Hadet, Stockholm!      

Dag 2 i Stockholm tok vi toget ut til Södertälje og Tom Tits Experiment, som er et av eksperimentsenter litt som kjelleren i Teknisk Museum, men tusen ganger større og bedre, og uten så mye fokus på at man nødvendigvis MÅ lære noe. Vi var kanskje de eneste som var der uten å ha med oss barn, men det gjorde ingenting. Anbefales! Av ting jeg ikke fikk tatt bilde av kan nevnes sykling på line og sklie ned gjennom alle fire etasjene. Vi brukte opp hele lørdagen på dette: