Adventskalender: 8. desember
Forrige avsnitt
Tilbake på Kjøpeslottet prøvde Anna å finne ut hvor døra til personalgangene lå. Hun lusket rundt butikkene i en halvtime før hun fikk øye på en kioskansatt som bar på en kasse med penger i. Hun fulgte etter, og ganske riktig — den ansatte stoppet foran ei hvit dør, dro et kort og tastet en kode før hun forsvant inn døra. Anna hadde en liten pappbit klar i lommen, og den kilte hun mellom døra og dørkarmen slik at den ikke ble låst. Så så hun seg rundt flere ganger for å forsikre seg om at det ikke var noen vektere i nærheten før hun smatt inn.
Sentersjefens kontor var ikke vanskelig å finne. Det lå bak den største døra av dem alle, i enden av en korridor, og det sto Preben Mysterud med store bokstaver på døra, og under navnet: — kjøpekongen.
Anna trakk pusten og banket på. Ingen svarte. Hun ventet litt, og banket hardere.
Ved siden av kontordøra hang ei postkasse. Hun lurte forsiktig ei hånd nedi, og trakk opp en stor konvolutt. Utenpå den sto det bare “Preben”. Inni lå det et A4-ark med ord satt sammen av utklippede bokstaver. Det så ut som om bokstavene ikke var klippet ut fra aviser, men fra fargerike reklamebrosjyrer. Anna leste:
“Hvis du vil se Jeppe igjen (og det vil du hvis du ikke vil at alt skal bli avslørt), ta med en million kroner i en plastpose og kom til lysfontenen klokken 1600 den 13. desember. Vent på nærmere instruks. Du skjønner vel at det ikke har noen hensikt å kontakte politiet.”
Anna var stum. Plutselig hørte hun skritt bak den store døren. Det svartnet for øynene hennes. Hun løp, løp gjennom korridorene og ut den samme døra hun hadde kommet inn, uten å se seg tilbake. Vel ute på senteret pustet hun lettet ut. Da hørte hun en stemme bak seg.
“Hei!”
Hvem er det som vil bruke tid på å innkassere en million på selveste luciadagen? Og hva i huleste er en lysfontene? Det spørs om vi noen gang får svar på det siste spørsmålet, men følg likevel med i morgen…
Tilbake på Kjøpeslottet prøvde Anna å finne ut hvor døra til personalgangene lå. Hun lusket rundt butikkene i en halvtime før hun fikk øye på en kioskansatt som bar på en kasse med penger i. Hun fulgte etter, og ganske riktig — den ansatte stoppet foran ei hvit dør, dro et kort og tastet en kode før hun forsvant inn døra. Anna hadde en liten pappbit klar i lommen, og den kilte hun mellom døra og dørkarmen slik at den ikke ble låst. Så så hun seg rundt flere ganger for å forsikre seg om at det ikke var noen vektere i nærheten før hun smatt inn.
Sentersjefens kontor var ikke vanskelig å finne. Det lå bak den største døra av dem alle, i enden av en korridor, og det sto Preben Mysterud med store bokstaver på døra, og under navnet: — kjøpekongen.
Anna trakk pusten og banket på. Ingen svarte. Hun ventet litt, og banket hardere.
Ved siden av kontordøra hang ei postkasse. Hun lurte forsiktig ei hånd nedi, og trakk opp en stor konvolutt. Utenpå den sto det bare “Preben”. Inni lå det et A4-ark med ord satt sammen av utklippede bokstaver. Det så ut som om bokstavene ikke var klippet ut fra aviser, men fra fargerike reklamebrosjyrer. Anna leste:
“Hvis du vil se Jeppe igjen (og det vil du hvis du ikke vil at alt skal bli avslørt), ta med en million kroner i en plastpose og kom til lysfontenen klokken 1600 den 13. desember. Vent på nærmere instruks. Du skjønner vel at det ikke har noen hensikt å kontakte politiet.”
Anna var stum. Plutselig hørte hun skritt bak den store døren. Det svartnet for øynene hennes. Hun løp, løp gjennom korridorene og ut den samme døra hun hadde kommet inn, uten å se seg tilbake. Vel ute på senteret pustet hun lettet ut. Da hørte hun en stemme bak seg.
“Hei!”
Hvem er det som vil bruke tid på å innkassere en million på selveste luciadagen? Og hva i huleste er en lysfontene? Det spørs om vi noen gang får svar på det siste spørsmålet, men følg likevel med i morgen…
Og Nemi-kalenderen har fått en seriøs konkurrent (selv om de ikke kan sammenlignes da de tilhører ganske så forskjellige genre...)!! Du skriver morsomt og spennende! Jeg gleder meg til neste avsnitt!!
SvarSlett