Fra smart til middelmådig

Da jeg vokste opp var jeg vant til å være smart. Ikke bare smart, men smartest. Jeg fikk gode karakterer uten å anstrenge meg, jeg forsto stoffet. Jeg sier ikke dette for å skryte: å være skolelys er ikke det man drømmer om på ungdomsskolen.

Jeg scorer fortsatt høyt på IQ-oppgaver som går ut på å gjette rekker av figurer, men jeg er ikke lenger over gjennomsnittet kunnskapsrik. Det er klart det plager meg.

Der jeg var overlegen på ungdomsskolen, har andre gått langt forbi meg. Vennene mine har nå gått flere år på universiteter og høyskoler, mens jeg hoppet av videregående etter to år og etter det bare har praktisk utdanning. (Samtidig oppdaget jeg vår venn herr Alkohol...)

Det er to ting som plager meg spesielt. Det ene er at jeg ikke leser like mye som jeg gjorde før. Det er liksom så mye annet å holde på med, så det er bare de aller mest fengende romanene som blir lest fra begynnelse til slutt innen rimelig tid. Før gikk det en bok i døgnet. Det er så mange klassikere jeg gjerne skulle ha lest for å forstå referansene som ofte dukker opp, men jeg utsetter alltid å begynne.

Og det andre?

Jeg hater, hater, HATER å tape i TP!!!

Kommentarer

  1. Anonym5/6/07 11:37

    Dette innlegget kunne jeg egentlig bare klippet ut og limt inn i min blogg.

    Jeg har en snikende mistanke om at tidligere skolelys er dårligere tapere enn andre - vi er jo vant til å ha rett hele tiden.

    SvarSlett
  2. Martine Votvik12/6/07 11:37

    Meh.. jeg kjenner meg også igjen her.

    Der andre leter etter barnet i seg, ser jeg langt etter den lille nerden :)

    Hadde bare ikke alt kommet så lett så tidlig, kunne jeg kanskje lært meg disiplin i tillegg...

    SvarSlett
  3. Minneapolise14/6/07 04:13

    Det finnes andre som meg der ute, utrolig!

    Og Mia, saa utrolig rett, er man vant til aa vaere best, saa er det plutselig utrolig kjipt aa vaere selv blant de beste...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Den store posten om å reise med tog i Europa

Bilde
Togsuss Jeg har akkurat reist fra Oslo til London med tog (for andre gang), og postet ganske mye fra reisen på Snapstory. Flere har sendt meg svar og sagt at de blir inspirerte og får lyst til å ta tog. Men et vanlig spørsmål er også «tog til London/Berlin/Paris/Roma, går det an da?» Ja, det går an. Men det tar mer tid enn å fly, det gjør det. Først, her er mine argumenter for å ta toget: Det er mye mer miljøvennlig. Dette er viktig. Vi bør fly mindre om barnebarna våre skal overta en jordklode det går an å leve på. Du vet det. Du synes kanskje jeg moraliserer, men til trøst må jeg innrømme at jeg ennå flyr alt for mye selv. Jeg mener miljøtiltak bør oppmuntres med «alle monner drar», ikke «alt eller ingenting». Jeg liker å besøke steder og er dessuten ikke det eneste medlemmet med feriestemmerett i min husholdning. Det er ikke utslippsfritt å ta tog! Men det er mye bedre enn å fly. Det er ikke realistisk til å få alle nordmenn til å bli hjemme og spise rotgrønnsaker hel...
Les mer

Statsbudsjettet fra et kulturpolitisk ståsted

Ettersom "everybody who's anybody" kommer til å blogge om budsjettet i dag, blåbloggerne kommer til å sutre og rødbloggerne kommer til å hylle, vil jeg ha fokus på den delen av budsjettet som jeg regner med at veldig mange kommer til å utelate eller avfeie med én setning. Den delen som heter kulturformål. (Men først, her kommer lenker til gode bloggposter om budsjettet, etterhvert som jeg finner dem: Audun Lysbakken s " Statsbudsjettets ti beste ", Rosenbusken s post om bistand ) " Kulturløftet " innebærer at innen 2014 skal én prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål. 2014 er lenge til, så dagens budsjett tar bare et skritt på veien. Det skrittet utgjør likevel nesten en halv milliard kroner i økning. Norge er et lite land. Det er tilnærmet umulig å produsere økonomisk lønnsom kultur uten tilskudd. Tusenvis av kunstnere jobber nesten gratis allerede. Forestillinger som settes opp av private institusjoner bærer preg av å være nødvendig kommersiel...
Les mer

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Jeg vet hvilke kjendiser Marianne Aulie navnga og anklaget for voldtektsforsøk på P3. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det. Hva som egentlig skjedde den gangen for 14 år siden, får jeg aldri vite. Det vet bare de involverte. Det er ikke det at jeg anklager Marianne Aulie for å lyve. Det er bare det at jeg får litt vondt i magen av måten ting skjer på her. Jeg ser at en del bloggere hyller Aulie for at hun sier fra. Voldtektsforsøk er grusomt. Men vår kvinnekamp og kvinnesolidaritet skal ikke gå ut over rettssikkerhet! Vi setter ikke folk i gapestokk, vi fotokopierer ikke bilder av pedofile og henger opp advarsler i nabolaget! Uansett! Hallo! Heller skyldige fri enn uskyldige dømt! Aulie skulle ha anmeldt voltektsforsøket innen foreldelsesfristen. Nå er det for sent for henne. Jeg kan forstå at hun er bitter for det, men det hjelper ikke. Det eneste hun oppnår nå er å spre sladder og ondsinnede rykter. For hundrevis av andre jenter er det derimot ikke for sent! Jeg vil opp...
Les mer