Prosess
Jeg har tatt et selvportrett med polaroidkamera og Impossible Project film, som er et rimelig ustabilt og superanalogt medium. Her er bildet scannet hvert andre minutt etter at det ble tatt:
Japansk logikk for de mer visuelle av oss
Sudoku-dilla var relativt kort for min del. Jovisst er det fascinerende, men tallene én til ni er for alltid de samme, og etterhvert ble det som å løse den samme oppgaven om og om igjen. I et av de norske sudokuheftene var det dog ikke bare tallpuslespill som gjaldt. Her ble jeg introdusert for bildelogikkoppgavene nonogram og fill-a-pix. I nonogram (se bildet) starter man med et tomt rutenett, der det for hver horisontale og vertikale linje er oppgitt hvor mange felter som skal skraveres langs denne linja. I fill-a-pix står det tall i noen av rutene som indikerer hvor mange av de omkringliggende rutene som skal skraveres. Litt som minesveiper, med andre ord. Etter hvert som man grubler, kryssjekker og eliminerer, vokser det fram et bilde i rutene. Oppgavene kan være store eller små, og til og med i flere farger. Hvis du har lyst til å prøve, er Conceptis puzzles en glimrende plass å starte. Lykke til!
Kommentarer
Legg inn en kommentar