Et bilde om dagen #16

208-216

217-225

226-234

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Japansk logikk for de mer visuelle av oss

Bilde
Sudoku-dilla var relativt kort for min del. Jovisst er det fascinerende, men tallene én til ni er for alltid de samme, og etterhvert ble det som å løse den samme oppgaven om og om igjen. I et av de norske sudokuheftene var det dog ikke bare tallpuslespill som gjaldt. Her ble jeg introdusert for bildelogikkoppgavene nonogram og fill-a-pix. I nonogram (se bildet) starter man med et tomt rutenett, der det for hver horisontale og vertikale linje er oppgitt hvor mange felter som skal skraveres langs denne linja. I fill-a-pix står det tall i noen av rutene som indikerer hvor mange av de omkringliggende rutene som skal skraveres. Litt som minesveiper, med andre ord. Etter hvert som man grubler, kryssjekker og eliminerer, vokser det fram et bilde i rutene. Oppgavene kan være store eller små, og til og med i flere farger. Hvis du har lyst til å prøve, er Conceptis puzzles en glimrende plass å starte. Lykke til!
Les mer

Julia Brännström, kunstneren og sugerøret i statskassa

Bilde
Via Facebook ble jeg gjort oppmerksom på dette klippet fra Fremskrittspartiets landsmøte: Som en person som forsøker å leve av et kunstneryrke, er det klart jeg blir sjokkert av sånt. Sugerør ned i statskassa? Før vi går videre, la meg sjekke kontoen min. Wohoo, 1337 ,- kroner! Kunstnerhverdag, kjære Julia Brännström, er for de aller fleste ingen dans på roser. Selv blant de heldige få som blir tildelt Statens Kunstnerstipends arbeidsstipend på 190 000 kroner i året tviler jeg på at sjampanjeføringen er noe særlig høy (og man kan bare jobbe i 50% stilling ved siden av det arbeidet stipendet skal dekke). Jeg har heller ikke hørt om noen som lever på kunstnerstipend karrieren sin igjennom, til de er pensjonister. (Det kan godt hende de finnes, men de utgjør garantert ikke en betydelig andel av landets kunstnerstand.) De fleste av oss søker Statens Kunstnerstipend uten å få det. I blant får vi kanskje tildelt produksjonsstøtte til prosjektene våre; man er nokså heldig hvis man...
Les mer

Illusjoner om familielivet — en oppfølgingspost

Bilde
Jeg har vært mamma i sju uker nå. I sommer skrev jeg  dette  om gode og dårlige forventinger og råd. I dag er det på tide å komme med en oppdatering.  Kort oppsummert: å få barn har så langt vært omtrent akkurat som jeg ventet.  De som sa jeg trodde feil, tok feil.  Jeg forstår fortsatt behovet for å dele og gi råd, og at andre ikke har den samme opplevelsen som jeg har hatt.  Men foreløpig er det veldig koselig med en baby, selv for meg som ikke egentlig liker babyer. Det blir masse kos og fokus på mini-meg, trilleturer og barselgruppe og amming, men det har også blitt brettspill og voksenkafé og lang togtur og middagsbesøk. Og soving.  Det betyr ikke at det er ren idyll, for det har blitt rot og kaos og bæsj og minst tre planter har dødd, men dette er også omtrent som forventet. Å føde var vondt, men kult. Jeg fikk, i motsetning til hva mange mente, ordentlig lyst på minisjampanjen jeg hadde med meg i fødebagen til etter fødsel. Jeg klart...
Les mer